Innspill til stortingsmelding om familiepolitikk

Familiepolitikk og likestilling henger en del sammen. Derfor vil noen av våre innspill være likestillingspolitikk.

Vi kunne tenke oss å foreslå følgende tittel på familiemeldingen: «Gode rammevilkår – en satsning på fremtiden».

Innledning

Det er på høy tid at det kommer en stortingsmelding om familien. Familien er den minste og grunnleggende enheten i et demokrati. For enkeltmennesket er familien som hovedregel den viktigste arenaen for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling. Familien er en enhet, og ikke bare en samling av enkeltindivider. Dette har betydning for fordeling av ansvar og plikter, både praktisk og økonomisk, i familiens ulike faser.

Gjennom familiens hovedansvar for oppdragelse av nye generasjoner, utføre omsorgsoppgaver og annet ulønnet arbeid, er familien en av de viktigste bidragsyterne til samfunnsutviklingen. For samfunnet er familien den viktigste “byggesteinen”, fordi familien ivaretar enkeltmenneskers grunnleggende behov. Familien er fortsatt samfunnets viktigste arena for verdi- og kulturformidling. Dagens norske familier er svært forskjellige. En periode var kjernefamilien, mor, far og barn, den typiske familie. I dag ser vi et større mangfold av familietyper, av ulike størrelser og sammensetninger. Statistisk sentralbyrå definerer en familie slik:” En familie består av personer som er registrert bosatt i samme bolig og som er knyttet til hverandre som ektefeller, registrerte partnere, samboere, og/eller som foreldre og barn (uansett barnets alder)”. 

Endrete familiesammensetninger fører til omstillinger og utfordringer for familien og samfunnet rundt, og gir derfor et økende behov for ulike omsorgsordninger. Det er fortsatt mest vanlig at barn bor sammen med biologisk mor og far. Når foreldre ikke bor sammen, viser tall fra 2012 at ca. 66% av barna bor hos mor, 8% hos far, og at et økende antall barn (25%) har delt bosted.

Foreldrerollen

Foreldrene har ansvaret for barn og oppdragelsen av barnet, og de må selv kunne velge hvilke tilbud de ønsker å benytte som supplement i barnets første leveår.Forholdene må legges til rette for at foreldrene gis gode vilkår for å utvikle sin rolle som foreldre, og det må vektlegges at foreldre og andre voksne som er tilstede i barnets hverdag, er rollemodeller for barnets utvikling.

Det er viktig derfor at familiepolitikken i fremtiden legger opp til en valgfrihet. Foreldre vet hva som er best for egne barn og hvilke tilbud familien trenger. Offentlige tiltak må være tiltak som tilbud, supplement og avlastning.

Foreldre har formelt ansvar for barna til de er myndige. Etter fylte 16 år har foreldrene likevel ikke innsyn i det som foregår på skolen, fravær el. Her er et manglende samsvar mellom ansvar og mulighet til oppfølging.

Tre omsorgspoeng pr. år for omsorgsarbeid i eget hjem/familie ble innført fra 1992 etter initiativ fra K&F. Ordningen fikk ved siste pensjonsendring tilbakevirkende kraft for alle foreldre født etter 1953, i noen tilfeller også fra 1948. Poengene gis automatisk for tilsyn med barn under skolealder, og etter søknad fra omsorgsgiver for tyngende pleie og pass av funksjonshemmede og eldre. Økningen i minstepensjonen har gjort at verdien av omsorgspoeng nesten er borte, og de må økes til minimum 5 poeng årlig. En del barn kan ikke vokse opp i eget hjem, og samfunnet trenger derfor fosterforeldre for kortere og lengre perioder. Det er viktig at fosterforeldre gis god opplæring, oppfølging og gode økonomiske vilkår. 

K&F vil at:

• Den av foreldrene som må reise for å ha samvær med barnet, eller som barnet må reise til for å ha samvær, må ha rett til fratrekk av utgifter til besøksreiser på selvangivelsen.
• Når foreldre bor langt fra hverandre, må den som reiser, ha rett til velferdspermisjon. 
• Omsorgspoengene for pass og stell av barn, funksjonshemmede og eldre økes til minst 5 poeng årlig, og skal ha betydning for alle typer trygdeytelser. 
• Begge foreldre godskrives inntil 5 pensjonspoeng årlig, hvis de arbeider deltid for å være mer sammen med barna. 
• Det gis omsorgspoeng til fulltids hjemmearbeidende foreldre i forsterkede fosterhjem. 
• Fosterhjem bør få mer oppfølging og støtte.

Økonomi

Norges Kvinne- og familieforbund setter valgfrihet i sentrum. Reell mulighet til å kunne velge bomsorgsform for egne barn er viktig. K&F mener at det er viktig at det finnes varierte omsorgsordninger: hel- og korttidstilbud i barnehager, familiebarnehager, “åpne” barnehager, registrerte dagmammaer, samt tilsynsordninger utenfor vanlig åpningstid. Enkelte barnehager har et tilbud for de som skal på nattevakt. 

I 1998 ble kontantstøtten for barn under tre år innført, etter initiativ fra K&F. Kontantstøtten er viktig for å kunne gi valgfrihet for foreldrene i omsorg for barn. Hensikten med ordningen var å skape valgfrihet for småbarnsforeldre, bl.a. ved at omsorg utenfor barnehage skulle støttes med tilnærmelsesvis samme sum som statens tilskudd til en heldagsplass i barnehage. Ikke alle kan benytte barnehageplass, mange jobber skift, kveld og natt. Mange av disse må betale dyrt for barnepass utenom åpningstidene til de subsidierte barnehagene.

Det gis i dag en viss gravferdsstøtte (pr. 1.1.14 kr. 22.083,-) som bygger på behovsprøving avhengig av avdødes formue. Båretransport over 20 km blir dekket (utover en viss egenandel). Formuesgrensen er uforsvarlig lav. For enslig avdød med litt formue gis ikke gravferdsstøtte.

For avdød med ektefelle/samboer teller begges finansformue med i vurderingen, mens bolig holdes utenom. 

 Gravferdsstøtten er ikke oppdatert i forhold til kostnaderved gravferd. Mange gjenlevende ektefeller/samboere er kvinnelige minstepensjonister og har liten inntekt til å betale denne kostnaden. 

En enkel begravelse koster i dag minst 40.000.

Kistebegravelse er gratis, mens kremasjon koster ca. kr.3.000,-. Dersom noen ønsker å ha graven et annet sted enn der de står i folkeregisteret, koster dette ekstra. Festeavgift er ulik i kommunene, også ved gjenbruk av eldre graver.

K&F vil at:

• Barnetrygden må oppjusteres og indeksreguleres for å være i takt med prisutviklingen. 
• Barnehagetilbudet skal bestå av private og offentlige barnehager av ulike typer.
• Åpne barnehager må gis støtte som et viktig tilbud for småbarnsforeldre, og spesielt som et viktig integrerings-/norsktiltak for foreldre og barn.
• To årlige barnehageopptak må innføres.
• Offentlig støtte til barnehagene må følge kostnadsutviklingen. Private og offentlige barnehager må likebehandles.
• Staten må legge til rette for at det er gunstige ordninger for å registrere seg som dagmamma. 
• Myndighetene må tilrettelegge for at barn som har behov for barnehageplass i stedet for eller i tillegg til kontantstøtte, får dette.
• Ordningen med kontantstøtte videreføres og oppgraderes for barn 1 – 3 år. Når barnet har plass i barnehage regnes hver dag som 20 %, på lik linje med en stilling i arbeidslivet, og kontantstøtten regnes ut fra dette. 
• Kostnader for kremasjon eller kistebegravelse bør være lik i alle kommuner.
• Det må finnes krematorier i alle fylker.Grensen for behovsprøving vedrørende gjenlevende ektefelle/samboers finansformue heves til kr. 100.000. 
• Grensen for behovsprøving vedrørende enslig avdødes formue heves til kr. 50.000.Gravferdsstøtten økes til minimum kr. 25.000.
• Pårørende skal automatisk gis informasjon vedrørende søknad om støtte til gravferd. 

Helse

Svangerskap og fødsel

Kvinner gir liv til kommende generasjoner og bør ha de aller beste forhold for sin samfunnsnyttige oppgave. Tilbudet til gravide og fødende kvinner er likevel kritikkverdig mange steder i landet. Det er mangel på jordmødre og helsesøstre. I distrikter med store avstander er det viktig å opprettholde lokale fødeavdelinger og fødestuer. På grunn av nedlagte eller midlertidig stengte fødeavdelinger påføres fødende ekstra påkjenninger og utrygghet. Førstegangsfødende må reise før forventet fødsel og bo på sykehotell. Kostnadene ved dette kan dekkes etter søknad. Fars reiseutgifter, om han skal være med, må stort sett dekkes av den enkelte (ref. pasientreiser.no).

Med stadig kortere liggetid på fødeavdelinger, er det viktig at jordmor og helsesøster følger opp mor og barn også etter at de reiser hjem. Barselkvinner og deres nyfødte trenger tid og omsorg. Mange kommuner ansetter jordmødre i for små stillingsbrøker, som medfører at de ikke kan følge opp alle gravide, fødende og barselkvinner. Den verdifulle kompetansen til jordmødre må brukes i alle kommuner. 

K&F vil at:

• Kvinner skal føle trygghet og forutsigbarhet i forbindelse med sin kommende fødesituasjon.
• Barselkvinner må følges opp tidlig etter hjemreise, av jordmor eller helsesøster, i alle kommuner.
• Forholdene legges godt til rette for fødende kvinner med annet språk og annen kultur. 
• Lokale fødestuer/fødeavdelinger opprettholdes. 
• Gravide skal ha tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor i egen kommune. 
• Jordmor må følge med ved lang transport før fødsel.
• Det ansettes flere jordmødre innen kommunehelsetjenesten. 
• Utdanningstilbud for jordmødre og helsesøstre må utvides og tilrettelegges.

Skolemåltid

Det er først og fremst foreldrenes ansvar at barn og ungdom har et sunt kosthold. Riktig kosthold og ernæring har også betydning for barnas muligheter for å tilegne seg kunnskap og læring. Å dele et måltid styrker det sosiale og kulturelle fellesskap, både i hjem og på skole.

K&F har i 2013 gjennomført en informasjons- og underskriftskampanje for skolemåltid, under mottoet” Uten mat og drikke duger helten ikke”. Nesten 4.300 underskrifter fra engasjerte personer og fra ordførere i mange kommuner der K&F har medlemmer, ble levert til Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2013. Skolen har en viktig oppgave med å gi barna kunnskaper om mat og måltid for å fremme gode matvaner. Det må legges til rette for at elevene får mat i løpet av skoledagen. Når det skapes en trivelig atmosfære er det lettere for den enkelte elev å nyte måltidet.

Viktige forutsetninger for en god skoledag for barn og unge er 

• Mat
• Fysisk helse
• Arbeidsmiljø, fysisk og psykisk
• Reisevei

K&F mener at det må serveres skolemåltid, helst varmt, ved alle skoler. Mange barn kommer på skolen uten å ha spist frokost, etter til dels lang reisevei, og lunsj blir ofte snarmat fra nærmeste bensinstasjon. Undersøkelser har vist at barna får bedre konsentrasjon og lærer mer når de får mat. Arbeidsmiljøet blir også bedre for både elever og lærere. 

K&F vil at

Skolemåltid må innføres ved alle skoler. 
Samarbeidet hjem/skole har kostholdsvaner som et viktig tema. 
Elevene må få nok tid og ro under matpausen som bør være på minimum 20 minutt

Omsorg

Husmorvikar

Når lengre tids sykdom opptrer i familien, må kommunen ha et omsorgstilbud til barnefamiliene. Dette er stadig viktigere i dagens samfunn, med lite familie- eller sosialt nettverk for mange familier. En arbeidstaker har etter folketrygdloven rett til 10 dagers permisjon med lønn pr. år når barnet eller den som passer barnet er syk. Dette dekker ikke alle behov, for eksempel hvis omsorgsgiver selv er syk.

 Ved alvorlig sykdom mener vi det er lite gunstig at barnefamilier tilbys fosterhjem, i henhold til lov om barneverntjenester, som eneste mulige tiltak til hjelp og pass av barn. Gjeninnføring av husmorvikarordningen tilpasset dagens familieliv, vil være en løsning. Behov som må dekkes er bl.a. å få barn opp og til barnehage/skole, og at noen er til stede ved hjemkomst, lager mat, vasker tøy etc. Dette går langt ut over dagens hjelpeordninger med hjemmehjelp på timebasis.

K&F vil at

• Kommunene må sørge for å ha en beredskap for barnefamilier når foreldrene blir syke og ikke kan ivareta omsorgen for barnet over en kortere eller lengre periode. 
• Husmorvikartilbud må finnes i alle kommuner, og må gjøres kjent for brukerne i kommunens informasjonsmateriell. 
• Egenandel på husmorvikar-tjenesten må innlemmes i ordningen med egenandelstak 2.

Omsorgslønn

K&F mener at privat hjemmebasert omsorg for institusjonstrengende familiemedlemmer fortsatt vil være et viktig tillegg til offentlig hjemmebasert omsorg og institusjonsomsorg. Dette må imidlertid bygge på et frivillig ønske fra familiens side. Pass og stell i eget hjem anses av mange som den beste løsningen og den innebærer dessuten en innsparing på de offentlige budsjetter. 

En stor del av den tunge pleien i hjemmene er helt avhengig av innsatsen til nære pårørende, og det er oftest kvinner som trer ut av lønnet arbeid for å ivareta omsorgsarbeidet. Da omsorgslønnen ble vedtatt av Stortinget, var meningen å kompensere for noe av dette inntektstapet. Tilbudet om avlastning og støtteordninger under sykdom for personer som påtar seg forpliktende pleie- og pass-ansvar for familiemedlemmer eller andre nærstående må styrkes. 

K&F vil at omsorgslønn og pleiepenger skal finansieres av statlige midler, legges inn i trygdesystemet og gi rettigheter som arbeidstaker.

K&F vil at

• Staten overtar ansvaret for omsorgslønnen, og oppgraderer og forbedrer den. Den må legges inn i trygdesystemet, og det må lages Nasjonale standarder for tildeling av antall timer og avlønning, etter vanlig regulativ. Omsorgslønn skal gi ordinære pensjons- og sykelønn, og må gi rett til feriepenger.
• Inntil videre må vedtatt lov om omsorgslønn følges opp av kommunene og må øremerkes i de kommunale budsjettene. 
• Reglene for å søke omsorgslønn må gjøres kjent. 
• Det åpnes for nye utradisjonelle omsorgsytelser for å håndtere den forventede økningen i antall eldre.
• Omsorgsarbeid i egen familie skal telle med i krav ved opptak til videregående og høyere utdanning.
• Pårørende gis rett til lønnet permisjon i forbindelse med omsorg for eldre med inntil 10 dager pr. år, betalt av det offentlige. 

Vold

Samtidig som familien skaper en god og trygg ramme omkring våre liv, er det også en kjensgjerning at størsteparten av den volden vi utsettes for kommer fra personer i den samme familien. Mange sliter med fysiske skader eller psykosomatiske lidelser grunnet vold og overgrep. Både voksne og barn, kvinner og menn, kan være voldsutøvere. 

Det viser seg å være en klar sammenheng mellom voldelige opplevelser og dårlig psykisk og fysisk helse. Mange av dem som utøver forskjellige former for vold, bærer på en stygg selvopplevd historie fra oppveksten. 

Den stadig økende voldsutviklingen i samfunnet er bekymringsfull. Gjennom ulike medier påvirkes barn av rasisme, grov pornografi og vold. Foreldre trenger hjelp til å skjerme barna mot disse inntrykkene, og nettfiltrene må forbedres. Barn trenger tydelige voksne som setter grenser og tar valg for barnet når det trengs.

Ungdom i dag er utsatt for påvirkninger gjennom mange kanaler og de får tidlig kjennskap til rusmidler. Selvmordstallene viser en økning, dette kan være signal på at mange ungdommer sliter med å finne seg til rette i et stadig mer komplisert samfunn.

Barn og ungdom trenger arenaer for lek og uformell læring, noe som gir dem erfaringer i samspill, sosiale koder, ta ansvar og oppleve mestring, ikke bare i opplæringssammenheng men også i fritiden. Å satse på forebygging er investering for fremtiden. Dette må det tas større hensyn til i kommuneplanleggingen, gjerne i samspill med frivillige organisasjoner.

Kommunene er ved lov pålagt å ha krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som utsettes for vold i nære relasjoner. Finansiering må skje gjennom statlig øremerkede midler. Mange oppholder som opp mot et år på krisesenter. Dette tilbudet er ikke ment for så lange opphold og det er behov for et tilbud etter akuttfasen; et ettervernssenter.

Hjelpetelefoner og –nettsteder for barn, voksne og eldre der de kan melde fra om vold, må opprettholdes og støttes av det offentlige.

Vold mot eldre må få større fokus. Vern for eldre må utvikles videre og bli et landsdekkende tilbud også utover de større byene. Vi har en rekke handlingsplaner – nå må disse omsettes i praktisk handling.

K&F vil at:

• Vold i familien må ikke tolereres.
• Det arbeides aktivt og systematisk for å avdekke og motarbeide vold.
• Voldsofre/-utsatte må få bedre beskyttelse. Hjelpetiltak og oppfølging må bedres.
• Voldsutøvere av begge kjønn skal få nødvendig hjelp til å endre sin adferd.
• Rettsvern og tilbud om oppfølging for voldtektsofre styrkes. 
• Samarbeidet mellom de offentlige instanser må bedres for å komme volden til livs.
• Ungdom og voksne må gis tilbud om opplæring i selvforsvar og konfliktløsning. 
• Alle kommuner må få statlig øremerkede midler til drift av krisesentre og overgrepsmottak.
• Det er viktig at alle kommuner som ikke har egne sentra, deltar i slikt samarbeid og betaler sin del.
• Alle kommuner pålegges å utarbeide egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner.
• Det etableres et ettervernssentertilbud for de som trenger lengre tid for å etablere seg etter opphold på krisesenter.

Pensjon

Pensjon utregnes etter den enkeltes inntekt, og alle må derfor tidlig vise interesse for og ta ansvar for sin egen økonomi etter pensjonering, bl.a. gjennom sparing. Krav om 40 års opptjeningstid og minimumsinntekt på 1G årlig gjør at man kan jobbe deltid hele sitt yrkesaktive liv, og likevel bare bli minstepensjonist. Reglene for AFP-tillegg medfører også at mange kvinner med liten stillingsprosent ikke vil få mulighet til å gå av med tidligpensjon. 

Mange er under utdanning til de er nærmere 30 år, og mulighetene for 40 års opptjening er dermed svekket allerede før de kommer ut på arbeidsmarkedet. Levealderjustering av pensjonen skaper større krav til hvor lenge den enkelte skal arbeide for å opparbeide pensjon.

Familien må ta et aktivt valg med planlegging av pensjon, særlig om begge parter ikke har inntektsgivende arbeid. En vanlig situasjon er at den ene bygger opp firma eller karriere langt ut over normalarbeidstid, og at den andre har hovedansvar for familien og lav/ingen inntekt i denne perioden. En skriftlig avtale om deling av inntekt, innbetaling til pensjonsforsikring eller lignende bør utarbeides. Dersom familien velger at en av foreldrene skal ta omsorgsoppgaver for barn eller andre familiemedlemmer, må begges opptjente pensjonspoeng likedeles i denne perioden.

Samordning av pensjon går ut på at offentlige pensjonsordninger og Folketrygden utregnes under ett. For det offentlige er dette en måte å spare trygdeutbetalinger på. Samordning og avkorting av pensjon mellom ektefeller følger regler som er svært kompliserte, eller er vanskelig formulerte. Dette kan gi negative og uforutsette utslag og til dels uriktige utbetalinger. 

K&F vil at:

• Folketrygden skal tilpasses kvinners veksling mellom lønnet og ulønnet arbeid gjennom den yrkesaktive perioden, og ulønnet omsorgsarbeid skal defineres som arbeid i folketrygdsammenheng. 
• Minste pensjonsnivå skal være så høyt at det er til å leve av, minimum 3 G.
• Ektefellers samlede inntekter før beregning av skatt, trygd og pensjon skal likedeles i perioder der den ene parten er ute av arbeidslivet pga omsorgsoppgaver.
• Opptjente pensjonsrettigheter skal være en del av ekteparets fellesbo og deles mellom ektefellene ved eventuell skilsmisse.
• Fradraget i skatteklasse 2 må forhøyes
• Samordningsreglene for pensjoner fra ulike pensjonsordninger må være lett å finne og forstå.

Sluttkommentarer

K&F har valgt å legge fokus på noen hovedområder med enkeltsaker under disse. Vi kan selvsagt også ta med noe om familier med funksjonshemmede, skole- og utdanning i tillegg til familien som forbruker. Vi har valgt å utelate dette, da vi regner med at andre vil komme med sine innspill på disse områdene.

Vi stiller selvsagt gjerne med mer og utdypende kommentarer dersom dette er ønskelig. Avslutningsvis vil vi si at ved å ta våre innspill til følge så satses det på gode rammevilkår for familien og dermed bidrar en til å satse på fremtiden.

Med vennlig hilsen
Norges Kvinne- og familieforbund

Elisabeth Rusdal
Forbundsleder

Sonja Kjørlaug
Nestleder

Wenche Rolstad
Sentralstyremedlem