Fødesituasjonen og lokalsykehus

K&Fs synspunkter ble presentert, og følgende brev overlevert:
 

Synspunkter fra Norges Kvinne- og familieforbund i forbindelse med møte om fødesituasjonen og lokalsykehus/>

Norges Kvinne- og familieforbund har i alle år vært opptatt av spørsmål knyttet til kvinners helse. Videre har familien og familiens situasjon vært bærebjelker i vårt arbeid. Det har derfor vært meget naturlig for oss å arbeide med spørsmål knyttet til svangerskap, fødsels- og barselomsorgen. I vårt arbeid har også nærmiljø og saker som opptar innbyggere lokalt satt sitt preg på våre mange hundre lokallags arbeid. Som eksempler på dette kan blant annet nevnes arbeidet med innsamling av midler til mammografiapparater ved daværende sentralsykehus i Akershus og Sykehuset Asker og Bærum. Ikke sjelden har våre medlemmer skaffet tilveie nødvendig utstyr eller inventar til sykehusenes avdelinger. Dette har skjedd i tillegg til engasjement rundt jordmortjeneste i kommunene, etablering av helsestasjoner, bidrag til lokale fødestuer og bevaringen av disse./>

Det er derfor naturlig for oss å gripe tak i den situasjonen som vi ser i dag både for fødestuer/fødeavdelinger og lokalsykehusene. />

Vi vil i det følgende gi våre synspunkter med begrunnelser./>

Fødetilbudet
Kvinner gir liv til kommende generasjoner. De bør ha de aller beste forhold for sin samfunnsnyttige oppgave. Tilbudet til gravide og fødende kvinner er likevel ikke bra flere steder i landet. Når man nå legger ned lokale fødeavdelinger og fødestuer, opplever mange at tilbudet blir enda dårligere. Flyttingen til større sentrale fødeavdelinger har også medført spenning rundt spørsmålet om det er plass når fødselen skal skje. Videre er det i dag en debatt rundt hvor lenge en kvinne skal tilbys å være ved barselavdelingen etter fødsel. I gjennomsnitt ser vi ut fra innhentet informasjon at liggetiden i dag er 2 døgn. Men vi er kjent med debatten om at fødsel ikke er sykdom og således ikke har behov for så lang liggetid. Det har vært drøftet og drøftes ennå, at liggetiden skal kuttes ned til 8 timer for førstegangsfødende og 4 timer for flergangsfødende. Hva da med oppfølging med tanke på amming? Hva da med screeningprogrammet for nyfødte – dette skjer som kjent tredje døgn etter fødsel. Mange unge mødre opplever som førstegangsfødende seg usikre på situasjonen og sin nye rolle. Besøk av helsesøster hjemme etter fødsel blir viktig. Men ikke alle kommuner har lenger nok helsesøstre til at dette lar seg gjennomføre. Årsaken til dette skyldes enten mangel på økonomi til å ansette flere helsesøstre. Andre ganger skyldes dette mangelen på helsesøstre.

Videre kommer flere kvinner inn med rier, men blir sent hjem i påvente av fødsel. Dette skjer svært ofte av kapasitetshensyn. Det skjer like ofte i distriktene utenfor Oslo, Drammen og andre større byer landet over./>

Andre steder i distriktene oppholder kvinnene seg ved en hotellavdeling mandag til fredag for så å måtte reise hjem til distriktet sitt for helgen da avdelingen stenger i helgene og så må de tilbake til byen mandagen i tilfelle det skal komme en fødsel. Dette er ikke bare en belastning for kvinnen, men også for hennes familie. Ikke alle fødende kvinner er førstegangsfødende. Dette betyr at de har barn som må ha tilsyn, hva med far og mulighetene for å være tilstede ved fødselen? Vårt flytte og bosettingsmønster har medført at mange familier i dag ikke har andre familiemedlemmer i nærheten som kan hjelpe og avlaste. I tillegg er dagens besteforeldregenerasjon yrkesaktive. Dette gjør at de ikke på samme måte kan stille opp som i tidligere tider. Dette må man også ta hensyn til./>

Kontakten mellom det nye familiemedlemmet og andre søsken er viktig. Et nytt familiemedlem er ikke bare en viktig hendelse i foreldrenes liv, den har stor betydning for de andre barna i familien. Da blir lange avstander et hinder. I tillegg til de øvrige problemer avstanden medfører./>

Ved nedleggelse av lokale fødestuer/fødeavdelinger vil avstanden til mer sentrale fødeavdelinger bli større. Ut fra informasjon vi har vil dette kunne dreie seg om 1,5 til 2,5 timers reise. Denne beregningen av reisetid er gjort med bakgrunn i normale forhold både med tanke på vær og føre. Vi har imidlertid mange steder i landet vårt store utfordringer med tanke på stengte veier på grunn av været – enten det er kraftig snøfall eller voldsomme mengder nedbør andre tider av året. Bare de siste dager har mer enn 40 viktige veier vært stengt daglig på grunn av været. Under slike forhold er det ofte heller ikke mulig å fly, slik at den fødende blir henvist til fødsel der hun befinner seg. Selv om det skulle være ordinære forhold for transport, så skjer det fødsler under transporten. Vi har fått opplyst at det i 2009 dreide seg om tett oppunder 200 fødsler som skjer under transport. Med de til nå kjente og planlagte nedleggelser av lokale fødeavdelinger/fødestuer antas det at 3 – 500 flere fødende kvinner vil transporteres for fødsel. Hvor mange av disse vil ikke rekke frem før fødsel finner sted? />

En viktig begrunnelse for å legge ned lokalt fødetilbud har vært at det er for få fødsler der slik at man ikke klarer å opprettholde kompetansen. Vårt spørsmål er – er kompetansen på fødsler hos ambulansepersonell bedre. Vil de få såpass mange fødsler at de har bedre kompetanse enn lokalt fødetilbud? Er forholdene i en ambulanse bedre enn ved et lokalt fødetilbud? Norges Kvinne- og familieforbund tror på ingen måte det. Vi tror snarere tvert i mot. Videre må det jordmor med for å følge? Hva om jordmor er på tur til sentral fødeavdeling med en fødende og en eller to kvinner til skal føde? Hvem følger da?/>

Ikke alle kommuner har nok jordmødre til å kunne dagens behov – hvordan skal de da kunne dekke et fremtidig behov ved transport til sykehus lenger unna. Reisen til den sentrale fødeavdelingen er kanskje 2,5 timer – men jordmor skal også tilbake. Altså opp mot 5 timer borte fra kommunen./>

Vi ser også at kapasiteten ved de sentrale fødeavdelinger ikke er stor nok. Dette betyr at fødende avvises og henvises til andre sykehus. Ikke alltid får de tilbud om ambulanse og følgetjeneste og må kjøre selv i egen bil. Hva om de ikke rekker frem og fødselen skjer? Hvem har ansvaret dersom noe skjer og barnet får skader i forbindelse med fødselen? Så langt vi har brakt i erfaring gjelder da ikke Pasientrettighetsloven ei heller andre lover som kunne gitt familien nødvendig erstatning./>

Hvor trygg sjåfør er en blivende far med en fødende ektefelle/samboer ved sin side eller i baksetet?/>

Selv fra Oslo meldes det om for få jordmødre noe som skaper problemer med tanke på kapasitet. Utfordringen er at en aldri vet akkurat når en kvinne skal føde. Dette gjør at bemanningen noen ganger kan synes å være for stor. Ved å slå sammen avdelinger har man oppnådd en redusert bemanning samlet sett. Problemet er at det også har redusert kapasiteten. Noen ganger kommer disse sakene i media – vi frykter at dette bare er noen få av flere saker. Ikke alle orker å ta dette opp i etterkant. Hverdagen krever sitt. I tillegg er fødselen over, man har andre ting å ta tak i og troen på at det nytter å ta saken opp, er ikke like sterk hos alle./>

Lokalsykehus
Vi har aldri brukt mer penger på helsetjenester og sykehustilbud i landet vårt enn nå, har vi hørt statsråden si. Vi betviler ikke dette. Vår oppfatning er imidlertid at mye av dette har gått til omstillingsprosesser og omorganiseringer i tillegg til navneskifter m.m. />

Sykehusene behandler flere pasienter, men vi tror at reinnleggelser skjer stadig oftere. Pasienter som henvises for innleggelse opplever at de blir vurdert og sendt hjem, eldre sendes hjem til sikre forhold før alt er avklart i kommunen. Kommunene sliter med økonomi og vi lever lenger i dag og årskullene er større. Dette medfører et kapasitetsbehov. Sammenslåing av sykehus viser seg å medføre redusert kapasitet. Helseregionene sliter økonomisk og dette medfører at det ikke alltid lar seg gjøre å ha et tilbud som dekker det faktiske behov. Resultatet blir strengere prioritering for innleggelse og korridorpasienter. />

Videre medfører sammenslåingen en veldig fokusering på bygging av nye sykehus. Dette koster – og vi er av den oppfatning at dette gjør at helseforetakene ikke akkurat styrker sin økonomi. Helse Midt-Norge og debatten rundt sykehus her er et godt eksempel på dette./>

I forbindelse med Samhandlingsreformen nevnes det at kommunene skal opprette døgnbemannede enheter som skal ivareta akuttfunksjoner. Sett med våre øyne må dette bli et annet ord for lokalsykehus. Vi stiller oss derfor veldig undrende til den nedleggelse som synes å komme i distriktene i dag./>

Fagmiljøene understreker behovet for en definisjon av lokalsykehusene skal være og hvilke funksjoner de skal dekke. Vi ser at dette er nødvendig – da blir det mulig å planlegge noe. Vi tror ikke befolkningens behov rundt omkring er så ulik at dette er definisjoner som må gjøres lokalt. Skal man sikre et helhetlig og enhetlig helsetilbud til hele landets befolkning, må det en slik definisjon på plass. Da vil det også være mulig for kommunene og helseforetakene å starte planarbeidet for gjennomføring av Samhandlingsreformen./>

Gjennomføringen av Samhandlingsreformen bekymrer oss. Vi er redd tidsplanen her er for knapp. Saken skal endelig oversendes Stortinget våren 2011 og gjennomføringen skal skje fra 1.januar 2012. Med erfaringer fra en slik hurtig tempo og gjennomføringsplan for NAV-reformen synes vi dette er direkte uansvarlig. Tiden er for knapp, usikkerheten for stor selv om vi tar høyde for at noe av motstanden skyldes mer generell motstand mot endringer. Ved å stanse opp nå, lytte mer til signalene og gå i dialog med aktørene ville man kunne utarbeide en helhetlig plan, som savnes og er etterlyst av flere, ville man kanskje sikre at mange uheldige konsekvenser kan bli utfallet. Innen samferdsel sies det som følger: ”Det er farten som dreper.” Vi tror at det kan være tempoet som kan drepe mulighetene for konstruktiv utvikling av helsetilbudet og sikre Regjeringens mål for endringene. I tillegg er vi redd for at det er brukerne av helsetilbudene i ytterste konsekvens kan bli skadelidende./>

Sluttkommentar
Med de tiltak som allerede er varslet og som vi ser både med tanke på fødetilbud og nedleggelse av lokalsykehus, synes det som om gjennomføringen av Samhandlingsreformen er i full gang. Dette bekymrer oss da ikke tilbudet ute i kommunene er klart for å kunne takle dette. />

Vi tror at dersom dette fortsetter vil man kunne oppleve at dette med regionale helseforetak kan bli en endring som flere og flere vil reversere. Vi tror ikke nødvendigvis en reversering av dette er løsningen. Hovedgrunne vår for dette er de kostnadene dette vil medføre – kostnader som faktisk vil kunne gå ut over dagens tilbud./>

Videre har vi store problemer med å se forskjellen mellom døgnbemannet kommunal enhet for å gi akuttilbud og et lokalsykehus, annet enn at døgnbemannet enhet kan være i alle kommuner. Ikke alle kommuner har lokalsykehus. Sett fra vår side mener vi derfor at dette vil medføre økte utgifter, dog ikke over statlige budsjetter. Men økte utgifter betyr økt økonomisk belastning./>

Vi anmoder derfor om at departementet nå stanser all debatt om nedleggelse av lokale fødeavdelinger/fødestuer og lokalsykehus./>

/>

Elisabeth Rusdal, Forbundsleder    
SonjaKjørlaug,  />Nestleder