Politikere hevder de fleste norske foreldre bruker kontantstøtten i påvente av barnehageplass og vil erstatte den med ventestønad. Tonje Hamre Skjerstad reagerer på at man konkluderer på vegne av så mange foreldre.

I en rekkehusleilighet på Kjeller i Lillestrøm stabber to små gutter på halvannet år rundt i stuen mellom byggeklosser og biler. At det er sommerferie, merker de ikke så mye til. De har ikke startet i barnehage ennå.

– Kontantstøtte har gitt oss mulighet til å være hjemme et halvt år ekstra med de vi har ventet så veldig på og ønsket oss så inderlig. Vi har fått godt tid til å leke og kose og være på tur, sier Tonje Hamre Skjerstad (34).

Hun og mannen, Kristian Skjerstad, syntes ikke tvillingene Albert og Even var klare for barnehage da de fylte ett år i november.

– Ingen av dem kunne gå og hadde lite språk. De var veldig opptatt av mamma og pappa, ville kose mye og en av dem ammet jeg fortsatt. I dag er de mye tryggere på andre mennesker og nye situasjoner, sier hun.

Kristian Skjerstad nikker mens han sender små brannbiler nedover den fargerike bilbanen til tvillingene.

– Da permisjonen var over tenkte jeg at det ville vært rart og tøft å sende dem i barnehage.

Mener kontantstøtten brukes som ventestøtte

I alt 14.000 personer mottok kontantstøtte pr. mars i år. Etter høstens valg kan den omdiskuterte stønaden bli avviklet.

Høyre, Venstre, SV, Arbeiderpartiet og Rødt ønsker å fjerne den. I stedet vil de gi ventestøtte til foreldre som har søkt om barnehageplass, men ikke fått. I det øyeblikket de får tilbud om plass, mister de støtten.

Et argumentet som brukes er at norske foreldre først og fremst bruker kontantstøtten i påvente av barnehageplass, og at ytelsen derfor allerede i dag brukes som en ventestøtte.

– Det er provoserende at de konkluderer på vegne av så mange. Det stemmer ikke for oss, og jeg tror det er mange det ikke stemmer for. Vi ønsket ikke plass før nå, sier Tonje Hamre Skjerstad.