11.03.2004

Renteutgiftene ble redusert med 8,4 milliarder i 2003, men norske husholdninger og ideelle organisasjoner sparte likevel 12,2 milliarder mindre i fjor. I dag forsatte rentefesten etter at Norges Bank satte ned renten til rekordlave 1,75 prosent.

Norges Banks hovedstyre besluttet å sette ned bankenes innskuddsrente i Norges Bank, folierenten, med 0,25 prosentenhet til 1,75 prosent med virkning fra 12. mars.

Det er Norges Banks vurdering at med en folierente på 1,75 prosent er det mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere (2,5 prosent) enn at den blir høyere.

Regjeringen har fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i landet. Det operative målet er vekst i konsumprisene på 2,5 prosent.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan vi se frem til fortsatt økonomisk vekst og nedgang i arbeidsledigheten. Lønnsveksten blir på 4 prosent, inflasjonen blir lav og prisene kan på sikt øke. 

Sparte 56,9 milliarder
Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at husholdninger og ideelle organisasjoner hadde en samlet sparing på 56,9 milliarder kroner i 2003.

Dette er en nedgang på 12,2 milliarder kroner fra 2002. Husholdninger og ideelle organisasjoner hadde en netto finansinvestering på 30,8 milliarder kroner i 2003, mot 40,9 milliarder kroner i 2002.

Foreløpige beregninger viser at Norge hadde en disponibel inntekt på 1 338 milliarder kroner i 2003. Dette tilsvarer en vekst på 3,7 prosent i 2003 mot 0,4 prosent i 2002.

Spareraten for Norge, definert som sparingens andel av disponibel inntekt, er beregnet til 19,7 prosent i 2003 mot 21,2 prosent i 2002.

Avkastning på bolig
Det er særlig avkastningen av egen bolig som har bidratt til veksten fra 2002 til 2003. Husholdningenes netto avlønning fra arbeidsinnsats og kapital, økte med 20,3 milliarder kroner, tilsvarende 2,4 prosent fra 2002 til 2003, skriver ssb.no 

Bak dette ligger en vekst i lønnsinntektene på 22 milliarder, tilsvarende 3,1 prosent, og en reduksjon i netto formuesinntekter på 7,3 milliarder kroner.

Formuesinntektene økte med 32 milliarder kroner, tilsvarende hele 49,7 prosent fra 2001 til 2002. Mye av denne økingen skyldes en kraftig vekst i mottatt aksjeutbytte i 2002.

For 2003 har nasjonalregnskapet anslått en nedgang i formuesinntekter på 15,7 milliarder kroner fra 2002. Dette skyldes både nedgang i mottatt aksjeutbytte og nedgang i renteinntekter.

Inntekten økte med 29,9 milliarder
Formuesutgiftene økte bare med 5,3 milliarder kroner, tilsvarende 7,5 prosent fra 2001 til 2002. Husholdningenes formuesutgifter er i all hovedsak gjeldsrenter, og utviklingen fra 2001 til 2002 kan for en stor del tilskrives en økning i husholdningenes brutto gjeld.

I 2003 er det foreløpig anslått at renteutgiftene ble redusert med 8,4 milliarder kroner fra 2002. Nedgangen skyldes i hovedsak reduserte nominelle rentesatser, men nedgangen blir noe bremset av at brutto gjeld økte i 2003.

Foreløpige tall viser at disponibel inntekt gikk opp med 29,9 milliarder kroner, tilsvarende 4,1 prosent fra 2002 til 2003. Bak denne utviklingen ligger en vekst i overføringene fra offentlig forvaltning på 20,9 milliarder kroner, noe som tilsvarer 9,3 prosent.

Moderat boligprisøkning
Prisen på selveierboliger vil i følge SSB øke med 4,8 prosent i år. Dette er i sterk kontrast til DnB Nors beregninger, som venter en prisoppgang på hele 15 prosent.

Boligekspertene i Norges Eiendomsmeglerforbund mener boligprisene vil stige med 7 prosent i år. SSB tror arbeidsledigheten vil gå ned fra 4,4 prosent i år til 4,0 og 3,8 prosent i 2005 og 2006.

Renter og priser vil øke
Statistisk sentralbyrå tror konjunkturoppgangen som preger norsk økonomi, vil fortsette de nærmeste årene og at konsumprisveksten vil øke.

Priser på klær har ifølge SSB gått ned med 10 prosent det siste året, mens skotøy og lærvarer gikk ned med 7,1 prosent. Kjøkkenutstyr, møbler og innredning har nærmest stille, mens jernvarer, fargevarer, byggevarer, bøker, papir, aviser og blader økte med fra 2,3 til 32, 2 prosent i fjor.

Når tror SSB-ekspertene at prisfesten og rentefesten går mot slutten. Prisene vil stige til nærmere 2 prosent i slutten av 2004 til 2,5 prosent i 2006. Pengemarkedsrenten vil ifølge SSB øke til 2,5 prosent i løpet av året. Veksten i lønn ventes å ligge på fire prosent de neste to årene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Kilde: Norges Bank