Statsbudsjett 2017
07/10-2016
Elisabeth Rusdal 07.10.2016
STATSBUDSJETT 2017
ASYL- OG FLYKTNINGEMOTTAK
«Vi savner virkelig at sikkerhet for kvinner og barn i mottak økes og får fokus», uttaler forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
Tryggheten i flyktningmottakene må styrkes. Det kan ikke være slik at trygghet er det mest på dagtid. Når kvelden og natten kommer, så er alle overlatt til seg selv. Rapporter viser at kvinner og barn er særlig utsatt for vold og overgrep i slike situasjoner. Det skjer i mange andre land, men også i vårt eget land. Vi må sørge for at dette endres.
«Gledelig at regjeringen ser at det må være fokus på vold og overgrep. Vi hilser dialoggruppene velkommen ved våre mottak, men savner mer om sikkerhet for kvinner og barn i mottak i dag», avslutter Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
BARNETRYGDEN – ELENDIG IKKE Å OPPJUSTERE.
Vil ikke regjeringen bekjempe fattigdom?
«Dersom regjeringen ville bekjempe fattigdom – og da særlig med vekt på barnefamiliene, så er det tragisk at de ikke oppjusterte barnetrygden», uttaler forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
Barnetrygden må oppjusteres og bli indeksregulert. Barnetrygd er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom. Det er en ordning som sikrer barn helt frem til fylte 18 år. Små barn koster, men store barn koster også. De fortjener også fokus og muligheter til å delta i sosiale aktiviteter og samvær med jevngamle.
«Når regjeringen beholder samme beløp som i 2016 er det i realiteten en nedgang. Det gir skremmende signaler med tanke på fremtiden», avslutter Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
SKAMMELIG AT IKKE FØDETILBUD LOKALT SIKRES
«Vi hadde håpet at regjeringen ville se behovet for å sette inn tiltak for å bevare det lokale fødetilbudet. Svært skuffende at dette ikke skjer», uttaler forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
Det er på høy tid med tiltak for at det lokale fødetilbudet opprettholdes. Presset på dagens fødeavdelinger er stort. Stadig er liggetiden presset ned. Det går ut over kvinnen og det nyfødte barn. Da helseministeren var i opposisjon var han klar på at nedlegging av lokalsykehus og tilbud skulle ikke fortsette.
Vi ser at når Bent Høie kom i posisjon, så skjer nedleggelsene fortsatt. Kvinner som skal føde får lengre reisevei, liggetiden går faretruende ned og i tillegg er bemanningen for liten. Jordmødre fra en rekke steder i landet slår alarm.
«Når regjeringen foreslår økning i stønaden til fødsel utenfor sykehus, så er jo dette til hjemmefødsler. Men slik situasjonen er i dag med økning i antall transportfødsler, skulle man tro at regjeringen vil ha færre fødsler ved fødeavdelinger. Helt sikkert er det i alle fall at transporten av fødende kvinner over lange avstander skal fortsette. Det er skammelig», avslutter Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
Helsestasjon – skolehelsetjeneste
«Vi hilser med glede satsingen på helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Vi savner imidlertid en økning i utdanning av helsesøstre og jordmødre. Uten dette vil kanskje satsningen bli et luftslott», uttaler forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
Når liggetiden på barselavdelingene går dramatisk ned, er det viktig at mulighetene for råd og veiledning fra jordmor og helsesøster er tilstede. I dag er dette et problem flere steder. Barselkvinnen blir stående der ganske alene og usikker.
K&F mener at utdanningskapasiteten MÅ økes raskt. Alle barselkvinner må få besøk/samtale med helsesøster innen 6 uker etter fødsel. Det må etableres mulighet for kontakt og informasjon ved behov rett etter hjemkomst.
I tillegg til styrking av skolehelsetjenesten, må også helsestasjonsvirksomheten styrkes. Det er i de første leveår at grunnlaget legges. Mange foreldre er usikre og har behov for informasjon, råd og veiledning. Da må det være muligheter ved helsestasjonen.
«Regjeringens forslag er en god begynnelse. Så satser vi på at samarbeidspartiene eller opposisjonen klarer å få til noe når det gjelder utdannelseskapasiteten på faggruppene som er nødvendige», avslutter Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
INTEGRERING AV BARN – sier en ting – gjør intet
«Regjeringen sier i sitt budsjettforslag at åpne barnehager er et viktig integreringstiltak. Det er med undring vi konstaterer at den ikke har noen forslag til hvordan dette tiltaket kan styrkes», uttaler forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
Åpne barnehager er et tilbud til barn. Tilbudet er organisert og forutsetter at omsorgsperson er sammen med barnet i den åpne barnehagen. Dermed kan man få til at både barnet og den voksne får et lavterskeltilbud som sikrer muligheten for integrering. Åpne barnehager kan benyttes av alle i området som har omsorg for barn.
«I budsjettforslaget til regjeringen slås det fast at antall plasser i åpne barnehager er synkende. Vi har gjentatte ganger påpekt dette og at mye skyldes tilskuddsordningen for denne barnehageordningen. Er man opptatt av hurtig integrering, vel da burde man styrke ordningen. Ikke fortsette å stikke hodet i sanden for utfordringene», avslutter Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
KOMMUNEØKONOMI
«Styrkingen av kommuneøkonomien gir håp om at både husmorvikar og beredskapsøvelser i forbindelse med skoleskyss kan bli en realitet», uttaler forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
Akutt sykdom kan skje i barnefamilier. Ikke alle har nærstående som på kort varsel kan bistå. Da må kommunene ha et tilbud. En del kommuner har dette, men mange mangler det helt. K&F vil at alle kommuner skal ha tilbud til barnefamilier ved akutte sykdomstilfeller. Husmorvikar er nettopp en slik ordning.
Vi lever i et land med perioder med utfordrende vær- og føreforhold. I tillegg er bosettingen slik flere steder at elevene transporteres ganske langt. Det stiller store krav til sikkerhet og trygghet.
Klimatiske forhold har medført flere ganger at skoleskyssen har vært innstilt på grunn av vær og føreforhold. Da er det viktig at kommunene har beredskapsplaner for hva som da skal skje. Er det ikke mulig å få transportert elevene hjem, så må det være planer for overnatting. Disse planene må ikke ligge i en skrivebordsskuff, de må opp og frem i lyset. I tillegg må det være årlige øvelser slik at barna vet hva som skal skje og er trygge på situasjonen. De som skal bistå må vite at de skal det. På samme måte må de som skal sørge for at overnatting er mulig, også kjenne til at de inngår i en slik plan. Alle parter må delta i øvelsen. Øvelse på brann har vi, på terror kommer, men på hva som skal skje dersom elevene ikke kan transporteres hjem mangler. Nå må dette på plass.
«Når det nå gis økning i overføringene til kommunene, så håper vi kommunene ser behovene vi her peker på. Vi skal gjøre vårt lokalt for å presse på», avslutter Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
KONTANTSTØTTEN – GLEDELIG
«Selv om vi hadde ønsket oss en oppgradering av ordningen, gleder vi oss i dag over at den består. Så ser vi at det settes krav til botid for å motta kontantstøtte. Det tror jeg vi kan leve med», uttaler forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
Ordningen må få være i fred videre og ikke bli et forhandlingskort i budsjettforhandlingene. Den gir barnefamiliene valgfrihet og ved å frede ordningen gir den trygghet og forutsigbarhet i en kort periode mens barna er små.
«Når regjeringen beholder samme beløp som i 2016 er det i realiteten en nedgang. Men akkurat nå gleder vi oss over at det ikke er forslag om å foreta dramatiske kutt eller fjerning av ordningen», avslutter Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
PLEIEPENGEORDNINGEN
«Gledelig at regjeringen ser at endringer i pleiepengeordningen må til», uttaler forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
Foreldre til kronisk syke barn trengte dette endringsforslaget.
«Et lite skår i gleden er det at det foreslås en grense på antall dager. Kronisk syke barn blir ikke friske», avslutter Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
SKOLEMAT – LAVT TEMPO
«Vi hadde håpet at regjeringen ville satt inn mer ressurser for innføring av skolemat over hele landet», uttaler forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
Kosthold og ernæring er viktig for en god helse.
I dag har mange barn en lang skoledag. Da er behovet for påfyll av næringsrik mat nødvendig. Det er forebyggende helse og det gir grunnlag for økt læring.
K&F vil at det skal innføres tilbud om skolemåltid i hele landet. Vi har hatt nok av ulike forsøk, nå er tiden inne for målrettet innføring av et slikt tilbud.
Vi har erfaring fra 10 års arbeid rundt spørsmålet om skolemåltid. Vi ser at det lar seg gjøre og vi har tanker om finansiering. Men vi savner politisk vilje. Den er der bare under valgkampen – nå vil vi ha handling!
«Det lille som står og foreslås i regjeringens budsjettforslag skyldes press fra Stortinget. La oss håpe at arbeidet med skolemat fremover vil gi regjeringen økt inspirasjon til å øke tempoet med innføring av skolemat», avslutter Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.
