Prinsipp-program

 Utskriftsvennlig utgave

Innholdsoversikt:

Kap. 1 - Kvinnepolitikk
1.1.   Innledning
1.2.   Kvinner og utdanning
1.3.   Kvinner og økonomi
1.4.   Arbeidsbegrepet
1.5.   Frivillighet - en del av verdiskapingen
1.6.   Fleksibelt arbeidsliv/deltids lønnsarbeid
1.7.   Kvinner og folketrygden
1.8.   Samordning av pensjoner
1.9.   Kvinners helse
1.10. Graviditet og fødeforhold
1.11. Helseproblemer grunnet vold

Kap. 2 - Familiepolitikk
2.1.    Innledning
2.2.    Familiens betydning
2.3.    Fødselspenger/permisjoner
2.4.    Omsorgspoeng
2.5.    Aleneforeldre
2.6.    Kontantstøtte
2.7.    Omsorg for barn under skolealder
2.8.    Barnehager/parker
2.9.    Barn og helse
2.10.  Omsorg for skolebarn
2.11.  Ungdom, utdanning og arbeid
2.12.  Mer omsorg, mindre vold
2.13.  Husmorvikar
2.14.  Omsorg for eldre
2.15.  Privat hjemmebasert omsorgsarbeid/omsorgslønn
2.16.  Familiepleieavtaler
2.17.  Gravferdsstøtte
2.18.  Forebyggende helsetiltak, tannhelse og alternativ behandling

Kap. 3 - Miljø- og forbrukerpolitikk
3.1.    Innledning
3.2.    Økonomi
3.3.    Matvaresikkerhet
3.4.    Økologisk mat
3.5.    Ernæringsspørsmål i hjem og skole
3.6.    Barn og massemedier
3.7.    Salg og reklame rettet mot barn og unge
3.8.    Feilaktig framstilling av kvinner i reklame/massemedier
3.9.    Ressurs og miljø
3.10.  Beredskap
3.11.  Nærmiljøet som arena for vekst og utvikling

Kap. 4 - Internasjonalt samarbeid
4.1.    Innledning
4.2.    Internasjonalt utvalg
4.3.    K&Fs prosjektarbeid
4.4.    Organisasjonsbygging
4.5.    Internasjonale organisasjoner/samarbeidspartnere
4.6.    Internasjonalt arbeid på lokalplan

KAP. 1. KVINNEPOLITIKK

1.1       INNLEDNING

Målet for kvinnepolitikk i vår del av verden er lover og regler som gir kvinner

• En fri og uavhengig stilling i samfunnet
• En rettmessig del av samfunnsgodene, og
• At likestillingspolitikk og kvinnepolitikk ikke uten videre er det samme.

Fordelingen av goder hos oss tar i stor grad utgangspunkt i lønnet arbeid. Ulønnet arbeid er lite verdsatt, til tross for den store verdiskapningen dette utgjør i Norge.

Målet for likestilling er at kvinner og menn skal få like muligheter til utdanning, arbeid, kultur og faglig utvikling.

Tradisjonelt er det flest kvinner som utfører hjemmebasert omsorg for institusjonstrengende familiemedlemmer. Mange trer ut av lønnet arbeid for å ivareta dette. K&F tror at dette fortsatt vil være et viktig tillegg til offentlig omsorg. Pass og stell i eget hjem anses av mange som den beste løsningen, det innebærer og en innsparing på offentlige budsjetter.

K&Fs KVINNEPOLITIKK BYGGER PÅ 

Kvinners og menns innsats i samfunnet er like viktig, selv om arbeidets art kan være forskjellig.                                                                       

Likestillingspolitikken skal ikke hindre kvinner / menn i å bruke tid på foreldrerollen. Familiens behov må ivaretas på en god måte.                                   

K&F vil:

• Motvirke en ensrettet kvinnepolitikk der kvinners selvstendighet og egenverd bare måles gjennom lønnsarbeid.
• Framheve viktigheten av at kvinner i perioder kan velge omsorg for barn, eldre eller syke familiemedlemmer.
• Privat hjemmebasert omsorg må verdsettes med mer enn minstepensjon, spesielt når den avlaster samfunnet for institusjonsplasser.
• Omsorgslønn finansieres av statlige midler
• Regler for å søke omsorgslønn må gjøres kjent.

1.2       KVINNER OG UTDANNING

Til tross for at flertallet av studenter på Universitetet og høyskoler er kvinner, har det ikke blitt markert oppgang i antall kvinnelige ledere i offentlig og privat sektor. Jenter velger fortsatt tradisjonelle "jentefag" i videregående skole, noe som forplanter seg videre i den høyere utdanningen.

Ny teknologi og raske endringer krever behov for kontinuerlig oppdatering av kunnskaper. Utdanningsreformene har gitt arbeidstakere mulighet for livslang læring.

K&F vil at:

• Jenter må stimuleres til utdanning og karriere i sitt fag.
• Omsorgsarbeid for familien skal kunne velges i en periode.                                                                                   
• Poeng for omsorgsarbeid i egen familie skal telle med ved opptak til videregående og høyere utdanning.
• Mulighet til videreutdanning / oppdatering av kompetanse opprettholdes på lik linje med de som ikke velger omsorgsarbeid i en periode.
• Poeng for organisasjonsarbeid skal telle som uformell kompetanse ved opptak til videregående og høyere utdanning.

1.3       KVINNER OG ØKONOMI

Økonomiske vilkår for kvinner og menn er svært ulike. Menn kommer mye betre ut når det gjelder kapital, lønn og pensjon. Kvinner jobber like mye som menn, men kvinner får i mindre grad enn menn utbetalt lønn for sin samfunnsinnsats: Denne ”usynlige” del av kvinners innsats regnes ikke med i bruttonasjonalprodukt (BNP)

K&F ønsker:

Gjennomgang av lover / regler som sikrer gode løsninger, som kan endre den skjeve inntekts-, formues- og pensjonsfordelingen mellom kvinner og menn.

K&F vil at

• Ektefellers samlede inntekter før beregning av skatt, trygd og pensjon skal likedeles.
• Likedelingen må ikke føre til at det blir flere minstepensjonister enn i dag eller andre sosiale skjevheter.
• Fradraget i skatteklasse 2 skal bestå og forhøyes.
• Opptjente pensjonsrettigheter skal være en del av ekteparets fellesbo og deles mellom ektefellene.

1.4       ARBEIDSBEGREPET

Statsapparatet, inkludert folketrygden, definerer at arbeid er lik lønnsarbeid.

Enkelte sosialøkonomer mener at i framtidas samfunn blir det viktigere å snakke om retten til inntekt enn om retten til arbeid. Dette er fordi industribedrifter internasjonaliseres gjennom å flytte produksjonen til utlandet der de får betre vilkår, bl.a. lavere produksjonskostnader. Det vil likevel aldri bli knapphet på arbeidsoppgaver i noe samfunn.  

Dersom ulønnet arbeid ble regnet inn i bruttonasjonalproduktet BNP, ville BNP økt med 40%. Ulønnet arbeid inkluderer både ulønnet omsorgsarbeid og ulønnet arbeid i lag og foreninger mm.

K&F vil at

• Det tas politisk initiativ til å utrede modeller for samfunnslønn/borgerlønn/garantert minsteinntekt.   Inntil dette blir vedtatt, er det viktig at støtteordninger innen ulike områder i samfunnet oppjusteres og koordineres.
• Et utvidet arbeidsbegrep må inkludere ulønnet omsorgsarbeid og annet arbeid i hjemmet, samt innsatsen og verdien av frivillig arbeid i skole, nærmiljø, lag og foreninger.

1.5       FRIVILLIGHET – EN DEL AV VERDISKAPINGEN

Samfunnets ensidige vektlegging av lønnsarbeid får etter hvert dramatiske konsekvenser for deltakelse i politisk arbeid og arbeid i frivillige organisasjoner. Det er viktig at politikerne skaper bedre rammebetingelser for det frivillige arbeidet.

K&F vil at 

• Bevilgningene til frivillige organisasjoner, også driftsstøtten, beholdes og økes.            

1.6       FLEKSIBELT ARBEIDSLIV/ DELTIDS LØNNSARBEID

Målet for flere politiske parti er å legge til rette for at begge foreldre skal ha heltids lønnsarbeid, også mens barna er små. Til tross for dette viser statistikken at kvinner fortsetter å jobbe deltid. En del kvinner ønsker 100 % stilling, mens andre ønsker deltid for å få betre tid til familiearbeid og engasjement i nærmiljøet. Noen ser og behov for å være mer tilstede for barna også når de blir større.

K&F vil at

• Politikerne finner gode løsninger slik at både kvinner og menn som ønsker deltidsarbeid bl.a. grunnet familieforhold, kan få muligheter for det.  
• Det gis muligheter til å få fulltidsjobb for de som ønsker det.  
• Mulig gjennomføring av 6-timersdagen utredes og debatteres.         
• Personer som vender tilbake til arbeidslivet etter omsorgsavbrekk, får tilbud om oppdatering av sin kompetanse.
• Uformell kompetanse vektlegges mer ved ansettelser i offentlig og privat sektor.
• Omsorgsarbeid gir reell kompetanse bl.a. innen organisasjon og ledelse.
• Det gis informasjon om pensjonsrettigheter ved deltidsarbeid.
• Ulønnet arbeid oppvurderes.

1.7       KVINNER OG FOLKETRYGDEN

Folketrygden er ikke tilpasset vår tids utdannings- og arbeidsmønster for kvinner. Krav om 40 års opptjeningstid gjør at man kan jobbe deltid hele sitt yrkesaktive liv, og likevel bare bli minstepensjonist. De nye reglene for AFP-tillegg medfører også at flertallet av kvinnene ikke vil få mulighet til å gå av med tidligpensjon.

Mange er under utdanning til de er nærmere 30 år, og mulighetene for 40 års opptjening er dermed svekket allerede før de kommer ut på arbeidsmarkedet.

Svangerskap og barselpermisjoner vil være et hinder for å kunne oppnå full opptjeningstid.

K&F vil at

• Folketrygden skal tilpasses kvinners veksling mellom lønnet og ulønnet arbeid gjennom den yrkesaktive perioden, og ulønnet omsorgsarbeid skal defineres som arbeid i folketrygdsammenheng.
• Nivået på minstepensjonen skal være så høyt at den er til å leve av.
• Planlegging av tiltak som vedrører kvinners generelle helse og rettigheter i trygdesystemet, må inkludere kvinner som i hovedsak har utført ulønnet omsorgsarbeid.

1.8       SAMORDNING AV PENSJONER

Samordning av pensjon går ut på at innbetalinger til Statens Pensjonskasse og andre pensjonsordninger samordnes med Folketrygdens utbetalinger.

Alle skal være garantert å få utbetalt 66% av lønnsgrunnlaget sitt i pensjon. Den som har rett til mer fra folketrygden, får mindre fra Pensjonskassen. Samordning av pensjoner er for staten en måte å spare trygdeutbetalinger på.

Samordning av pensjon mellom ektefeller følger regler som er svært kompliserte. Dette kan gi negative utslag og til dels uriktige utbetalinger.

K&F vil:

• Samordningsreglene for pensjoner må revurderes og forenkles.
• Uriktige utbetalinger grunnet samordningsreglene skal ikke medføre tap for trygdemottakeren.
• Ha likedeling av pensjonsrettigheter mellom ektefeller.

1.9       KVINNERS HELSE

Kvinners helse skiller seg fra menns, både i sykdomsforekomst og i bruk av tjenester, som for eksempel bryst- og underlivskreft, bekkenløsning, svangerskapsforgiftning og fødselsdepresjon. Spiseforstyrrelser, diabetes, leddgikt, fibromyalgi og osteoporose forekommer oftere hos kvinner enn hos menn. 1 av 3 kvinner rammes av osteoporose.

Det er en urovekkende stigning i antall lungesykdommer hos kvinner grunnet langvarig røyking.

Alkoholforbruket er også økende. Forskning viser at det er svært skadelig for fosteret når mor røyker eller bruker alkohol.

Stadig flere kvinner får hjerte- og karsykdommer. Det viser seg at forskning, medisinsk utvikling og behandlingstilbud innenfor dette området primært tatt utgangspunkt i hvordan sykdommen arter seg hos menn. Dermed er det en fare for at kvinners symptomer kan overses av helsetjenesten.

Regjeringen har bevilget penger til å opprette et nasjonalt kompetansesenter hvor de skal ha særskilte oppgaver som forskning, kompetanseoppbygging, rådgiving og formidle kunnskap om kvinnehelse.

K&F vil at

• Det avsettes nok midler til forskning om kvinnesykdommer og kvinners sykdom.
• Kunnskap om kvinnesykdommer og behandling systematiseres og samles på et nasjonalt nivå. Dette må gjelde alle kvinnesykdommer, uavhengig av om de er biologisk eller sosialt betinget.
• Kunnskap om kvinners helseplager må styrkes hos behandlingspersonell og saksbehandlere på alle nivå.
• Retten til å få dekket utgifter til nødvendig forebygging, legemidler, undersøkelse og behandling vedrørende kroniske/andre kvinnesykdommer må utredes og utvides.  Ultralydundersøkelser blir tilgjengelig for kvinner i alle distrikter, bl.a. for å kunne avdekke kreft i underlivet.
• Det innføres mammografiscreening for alle kvinner over 45 år.

1.10     GRAVIDITET OG FØDEFORHOLD

Kvinner gir liv til kommende generasjoner. De bør ha de aller beste forhold for sin samfunnsnyttige oppgave. Tilbudet til gravide og fødende kvinner er likevel kritikkverdig mange steder i landet, og det utdannes for få jordmødre. Mange kommuner ansetter jordmødre i for små stillingsbrøker.

I distrikter med store avstander er det viktig å opprettholde lokale fødeavdelinger og fødestuer. På grunn av nedlagte eller midlertidig stengte fødeavdelinger påføres fødende ekstra påkjenninger og utrygghet spesielt på grunn av lang transport. Ikke alle barselhoteller har nok kvalifisert personell til å ta seg av mor og barn.

Barselkvinner og deres nyfødte trenger tid og omsorg, noe som er vel verdt en investering.

Den verdifulle kompetansen til jordmødre må brukes i alle kommuner    

K&F vil at

• Kvinner skal føle trygghet og forutsigbarhet i forbindelse med sin kommende fødesituasjon.
• Lokale fødestuer/fødeavdelinger opprettholdes.
• Det må utdannes flere jordmødre.
• Det ansettes flere jordmødre innen kommunehelsetjenesten.
• Gravide skal ha tilbud om svangerskapskontroll hos jordmor i egen kommune.
• Forholdene legges godt til rette for fødende kvinner med annet språk og annen kultur.

1.11     HELSEPROBLEMER GRUNNET VOLD

Vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem. Det viser seg å være en klar sammenheng mellom voldelige opplevelser og dårlig psykisk og fysisk helse. Urovekkende mange kvinner får helseskader på grunn av vold og trakassering. Mange sliter med psykosomatiske lidelser grunnet vold og overgrep i oppveksten.

Unge jenter som utsettes for voldtekt kan slite med store senskader på grunn av ubearbeidede vonde opplevelser.

Eldre kvinner kan bli utsatt for vold av nære familiemedlemmer uten at det avdekkes. Denne skjulte volden er en utfordring for pleie- og omsorgsarbeidere som kommer i kontakt med disse kvinnene.

Et annet problemområde som gradvis blir avdekket er at kvinner og unge jenter også kan være voldsutøvere.

K&F vil at

• Det iverksettes flere tiltak for å avdekke vold mot kvinner og flere hjelpetiltak rettet mot voldsofre.
• Rettsvernet for voldtektsofre styrkes.
• Voldsutsatte kvinner og barn må få økt beskyttelse. Tilbudet om oppfølging må bedres.
• Samarbeidet mellom de offentlige instanser må bedres for å komme volden til livs.
• Det arbeides aktivt og systematisk for å motarbeide vold.
• Kvinnelige så vel som mannlige voldsutøvere skal få nødvendig hjelp til å endre sin adferd.

KAP. 2.  FAMILIEPOLITIKK

2.1       INNLEDNING

Målet for vår familiepolitikk er:

• å tilstrebe at familien som institusjon skal verdsettes høyere.
• at de rammevilkår familien tilbys skal bli bedre.

Familiepolitikk dreier seg om samfunnsmessige tiltak som har til hensikt å sikre familiene gode levekår. Norges Kvinne- og Familieforbund vil med sitt familiepolitiske arbeid jobbe for dette.

Vi mener å ha statistikk og forskning med oss når vi hevder at det er godt for voksne mennesker å leve i stabile parforhold gjennom livet, og at dette også er et gode for barna.

2.2       FAMILIENS BETYDNING

Dagens norske familier er svært forskjellige. Det er fortsatt mest vanlig at barn bor sammen med biologisk mor og far, og at far arbeider fulltid, mens mor har lønnet arbeid på hel eller deltid. Ca. 75 % av barn mellom 0 og 17 år bodde sammen med begge foreldrene i 2006. Av disse foreldreparene er ca. 58 % gifte. 15 % bor bare med mor og 3 % med far.

(Statistisk sentralbyrå 1.1.08)

En periode var kjernefamilien, med husmor hjemme, den typiske familie. I dag ser vi et større mangfold av familietyper. Dette har ført til store omstillinger for kjernefamilien og et økende behov for ulike omsorgsordninger.

K&Fs vurdering av familiens betydning for samfunnet:

1. For enkeltmennesket er familien som hovedregel den viktigste arenaen for kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling.
2. For samfunnet er familien den viktigste "byggesteinen", fordi familien ivaretar enkeltmenneskers grunnleggende behov. Familien er fortsatt samfunnets viktigste arena for verdi- og kulturformidling.
3. Ved å ha hovedansvar for oppdragelse av nye generasjoner, utføre omsorgsoppgaver og annet ulønnet arbeid, er familien en av de viktigste bidragsyterne til samfunnsutviklingen.

K&F vil at

• Så vel ungdommer som etablerte par må tilbys kurs og kunnskap i å leve sammen, bl.a. i kommunikasjon, grensesetting, konfliktløsning, økonomi og forbruk.
• Par som flytter sammen bør oppfordres til å opprette samboerkontrakt som en sikkerhet ved et eventuelt samlivsbrudd.
• Samfunnet må fremholde at ekteskapet er det mest forpliktende fellesskapet mellom to mennesker, ut fra dagens lovverk.

2.3       FØDSELSPENGER/PERMISJONER

Dagens regelverk for fødselspenger forutsetter lønnet arbeid i seks av de siste 10 månedene før fødselen. Vi mener at nåværende rettigheter må opprettholdes for dem som fyller kravene til lønnet permisjon.
Selvstendig næringsdrivende kvinner har fra 1.7.2008 rett til foreldrepenger tilsvarende 100 % av gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt de siste 3 årene.  Dette i motsetning til ansatte, der beløpet baseres på lønn ved termin.

Engangsstønaden ved fødsel og adopsjon er pr. 01.05.08 kr. 35 584. Engangsbeløpet fulgte tidligere størrelsen på grunnbeløpet. Grunnbeløpet (1 G) i folketrygden er pr. 01.05.08 forhøyet til kr. 70 256

K&F ønsker like ordninger for alle kvinner som føder barn.

K&F vil at

• Fødselspengenes minstenivå settes lik minstepensjon for enslige, og utbetales i terminer som skattepliktig pensjonsgivende inntekt.
• Engangsstønaden ved fødsel og adopsjon må knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden.
• Alle fedre skal ha like permisjonsrettigheter og mulighet til å benytte dem.
• Far skal ha selvstendig opptjening av permisjons- og foreldrepengerettigheter.
• Rettigheten til permisjon for fedre i forbindelse med fødsel skal ikke gå på bekostning av mors permisjon.
• Permisjonen dekkes av folketrygden, ikke gjennom avtaler i lønnsforhandlinger.

2.4       OMSORGSPOENG

Tre omsorgs poeng pr. år for omsorgsarbeid i eget hjem/familie ble innført fra 1/1-92 etter initiativ fra K&F. Ordningen fikk ikke tilbakevirkende kraft. Disse poengene gis automatisk etter søknad fra omsorgsgiver, for tilsyn med barn under skolealder, og for tyngende pleie og pass av funksjonshemmede og eldre.

Dersom en av omsorgspersonene i et forsterket fosterhjem er hjemme på heltid, bør vedkommende ha rett til omsorgspoeng uavhengig av barnets alder og den biologiske mors rett til omsorgspoeng.

Økningen i minstepensjonen har gjort at verdien av omsorgspoeng nesten er borte. Skal det være noen hensikt med omsorgspoeng, må disse økes til minimum 5 poeng årlig.

K&F vil at

• Omsorgspoengene for pass og stell av barn, funksjonshemmede og eldre økes til minst 5 poeng årlig.
• Omsorgspoengene skal ha betydning for alle typer trygdeytelser.
• Omsorgspoeng skal gis til barnet er fylt 11 år.
• Begge foreldre godskrives 5 pensjonspoeng årlig, hvis de arbeider deltid for å være mer sammen med barna.
• Det gis omsorgspoeng til fulltids hjemmearbeidende foreldre i forsterkede fosterhjem.
• Omsorgspoeng skal gis med tilbakevirkende kraft fra 1967.

2.5       ALENEFORELDRE

Over 90 % av aleneforeldrene er kvinner, og deres livssituasjon er svært varierende

Dagens høye boligpriser og levekostnader generelt bidrar til at det blir vanskelig for en enslig forsørger å klare seg.  Det må derfor finnes gode støtteordninger i en overgangsperiode. 

Hovedregelen er at det skal ytes overgangsstønad i 3 år. I spesielle tilfeller kan det forlenges med ett år. Hensikten er å få aleneforeldre til å skaffe seg utdanning og arbeid, og etter hvert klare seg uten trygdeytelser.

K&F vil at

• Endringene i støtteordningene for aleneforeldre evalueres.
• Den av foreldrene som må reise for å ha samvær med barnet, eller som barnet må reise til for å ha samvær, må ha rett til fratrekk av utgifter til besøksreiser på selvangivelsen.
• Det innføres subsidieordninger hvor enslige betaler mindre for offentlige tjenester.
• Enslige må få gunstige låneordninger.

2.6       KONTANTSTØTTE

Året 2008 utgjør statsstøtten for en plass under tre år kr. 85 500 i kommunal barnehage og kr 94 990 i privat barnehage. I tillegg kommer den kommunale støtten. I 1998 ble kontantstøtten for barn under tre år innført, etter initiativ fra K&F.

Hensikten med ordningen er å skape valgfrihet for småbarnsforeldre. Det vil også skape større rettferdighet når omsorg utenfor barnehage støttes med tilnærmelsesvis samme sum som statens tilskudd til en heldagsplass i barnehage. Kontantstøtten, for tiden maks kr. 39.636,- pr. år, er betydelig mindre enn det samlede beløpet som foreldrene får fra det offentlige ved å ha barnet i barnehage.  Ikke alle kan benytte barnehageplass, mange jobber skift, kveld og natt. Mange av disse må betale dyrt for barnepass utenom åpningstidene til de subsidierte barnehagene

K&F vil at

• Ordningen med kontantstøtte videreføres og oppgraderes for barn 1 - 3 år.
• Kontantstøtteordningen evalueres med jevne mellomrom.
• Foreldre som er hjemme med kontantstøtte må sikres økonomisk ved langvarig sykdom.
• Det innføres tiltak om barnehageplass for de barn som myndighetene mener bør ha barnehageplass i tillegg til, eller i stedet for kontantstøtte.

2.7       BARN UNDER SKOLEALDER

Norges Kvinne- og Familieforbund setter valgfrihet i sentrum. Reell mulighet til å kunne velge omsorgsform for egne barn er viktig.

K&F vil at

• Foreldre gis mulighet til å ta omsorgsarbeidet på heltid selv, eventuelt kombinere hjemmebasert omsorg med andre løsninger.
• Foreldre som passer barna selv, og foreldre som benytter offentlige tilbud, skal være likestilte når det gjelder overføringer.
• Barnetrygden skal fortsatt være universell, dvs. like utbetalinger til alle uten behovsprøving.
• Foreldre må ikke tape trygderettigheter når de arbeider heltid eller deltid hjemme for å utføre omsorgsoppgaver.

2.8       BARNEHAGER OG ANDRE TILSYNSORDNINGER

Lokallagene i Norges Kvinne- og Familieforbund har stått for bygging og drift av et stort antall barneparker og barnehager lenge før disse ble et kommunalt ansvar.

K&F mener at det er viktig at det finnes varierte omsorgsordninger: heldags- og korttidstilbud i barnehager, familiebarnehager, "åpne barnehager", barneparker, registrerte dagmammaer, samt tilsynsordninger utenfor vanlig åpningstid.

K&F vil at

• Barnehagetilbudet skal bestå av private og offentlige barnehager, og det skal finnes ulike former for private og offentlige tilsynsordninger.
• Statsstøtten til barnehagene følger kostnadsutviklingen.
• Kommunene skal yte driftsstøtte til alle godkjente barnehager.
• Barneparker må få kommunal støtte og status som gode leketilbud for små barn.
• Retningslinjene for barnehagedrift forenkles, slik at frivillige organisasjoner og foreldregrupper fortsatt har mulighet til å drive barnehage i nærmiljøene.
• Staten må legge til rette for at det er gunstige ordninger for å registrere seg som dagmamma.

2.9       BARN OG HELSE

Barns livsstil, kosthold og aktivitetsnivå legger grunnlag for individets helse i voksen alder.

Norske barn er i dårligere form nå enn tidligere. Barn og unge opplever stress i hjemmet, har mange fritidsaktiviteter og lite tid til å roe seg ned. I tillegg er nye stillesittende aktiviteter som video, internett og dataspill blitt populære fritidssysler for mange.

Mange barn og unge har problemer med overvekt og spiseforstyrrelser. Lærere, barnehagepersonell, helsestasjonene og skolehelsetjenesten er viktige samarbeidspartnere for foreldre i det forebyggende helsearbeidet.

K&F vil at

• Barn og unges kosthold, matvaner og fysisk aktivitet får mer plass i hjemmet, barnehagen, skolen og samfunnsdebatten.
• Helsestasjonene skal gi et godt og likeverdig tilbud til alle barn, og ha mulighet til å kunne oppdage og tilby hjelp til barn med avvik fra normal utvikling.
• Helsestasjonen skal gi barnefamilier gode ernæringsråd.
• Skolehelsetjenesten gis midler til å fungere ved alle skoler, også ved videregående skoler.
• Alle briller til barn dekkes i sin helhet av folketrygden.
• Egenandel for medisin, lege og reise slås sammen med foreldrenes fram til fylte 18 år.

2.10     SKOLEBARN

Stortinget har lovfestet at alle barn har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Et stadig økende antall nedlagte skoler og skolesentraliseringen fører til at mange barn får en uforholdsmessig lang reisetid.

Dette svekker lærelysten, er uheldig for den fysiske helsen og stjeler tid fra andre aktiviteter.

Både førskolelærer- og lærerutdanningen må forbedres.

K&F vil at

• Alle barn skal ha et likeverdig skoletilbud i hele landet.
• Praktisk og teoretisk kunnskap må vektlegges i skolen.
• Det innføres mer fysisk aktivitet i skolen.
• Det innføres skolemåltid. 
• Maksimum elevtall pr. enhet på både barne- og ungdomstrinnet reduseres og grunnbemanningen økes, for å styrke læringsmulighetene.
• Mat og helsefag får ha et timetall og bevilgninger som gjør at måltider, tilberedt av varierte og skikkelige råvarer, kan spises i undervisningstiden.
• SFO tilbudet må være fleksibelt, ha nok bemanning og ha gode aktivitetstilbud til barna. Krav til lokale og uteareal bør være de samme som for skolebarn.

2.11     UNGDOM ,UTDANNING OG ARBEID

Dagens ungdom er morgendagens voksne. 

I dag har de unge store valgmuligheter, men arbeidsmarkedet stiller også store krav til utdanning og kompetanse. Det er viktig at utdanning og arbeid blir lagt til rette for den enkelte, slik at de kan trives i skolen og senere med yrkesvalget sitt.

Vi må stimulere til positiv bruk av ungdommens ressurser på en rekke områder, både i hjemmene, i skolemiljøet og i tilrettelegging av arbeid, hobby og fritidsaktiviteter.

K&F vil at

• Ungdom skal få et variert og godt undervisningstilbud, med en blanding av teori og praksis, tilpasset den enkeltes evner og anlegg.
• Arbeidsledighet blant ungdom må bekjempes.
• Medie- og datakunnskap gis til alle elever.
• Budsjettering og planlegging i praktisk husholdningsøkonomi skal være obligatoriske fagemner i ungdomsskolen.
• Samlivslære, kost- og husholdningslære og førstehjelp skal være obligatorisk.
• Renten på studielån fra Statens Lånekasse for Utdanning må bli betydelig lavere og stipendandelen må økes i forhold til lånedelen når det gjelder studielån.

2.12     MER OMSORG, MINDRE VOLD

Den stadig økende voldsutviklingen i samfunnet er bekymringsfull. Gjennom ulike medier påvirkes barn av rasisme, grov pornografi og vold. Foreldre trenger hjelp til å skjerme barna mot disse inntrykkene, og nettfiltrene må forbedres.

Barn trenger tydelige voksne som setter grenser og tar valg for barnet når det trengs.

Ungdom i dag er utsatt for påvirkninger gjennom mange kanaler og de får tidlig kjennskap til rusmidler som alkohol og narkotiske stoffer. Selvmordstallene viser en økning, dette kan være signal på at mange ungdommer sliter med å finne seg til rette i et stadig mer komplisert samfunn.

Barn og ungdom trenger arenaer for lek og uformell læring, noe som gir de erfaringer i samspill, sosiale koder, ta ansvar og oppleve mestring, ikke bare i opplæringssammenheng men også i fritiden. Å satse på forebygging er investering for fremtiden. Dette må det tas større hensyn til i kommuneplanleggingen, gjerne i samspill med frivillige organisasjoner.

Hele K&F ideologi, alle våre prinsipper, kan samles i utsagnet "Ja til omsorg". Som enkeltmennesker og som organisasjon har vi et medansvar for at voldstendensen skal snu.

K&F vil

• Være med å vise omsorg - å bry oss.
• Bevisstgjøre politikere, media, foreldre, besteforeldre og folk flest til å skjønne at ved å si "ja til omsorg" kan "nei til vold" bli resultatet.
• Være med å etablere natteravnordninger ved behov.
• Videreutvikle prosjektet ”Morgenfugl”- trygge voksne på skoleveien, i samarbeid med skoler og FAU.
• Sette søkelyset på voksnes atferd som rollemodeller. Vi vil at voksne skal være tydelige voksne og være der barn og unge er.
• Fortsette å påvirke TV-kanalene til å respektere ”vannskille-prinsippet”.

2. 13    HUSMORVIKAR

Når lengre tids sykdom opptrer i familien, er husmorvikartjenesten en viktig tjenesteyter til hjemmet. Husmorvikartjenesten er i de aller fleste kommuner bygd ned, lagt inn i andre hjelpeordninger, eller tatt helt bort. En kommunal hjelpeordning strekker seg til å gi en hjemmehjelp ansatt på timebasis, med en arbeidsinstruks som på langt nær dekker behovet for barns omsorg. En arbeidstaker har etter folketrygdloven rett til 10 dagers permisjon med lønn når barnet eller den som passer barnet er syk. Dette dekker ikke alle behov, for eksempel hvis omsorgsgiver selv er syk.

Ved alvorlig sykdom mener vi det er lite gunstig at barnefamilier tilbys fosterhjem, i henhold til lov om barneverntjenester, som eneste mulige tiltak til hjelp og pass av barn.

K&F vil at

• Kommunene må sørge for å ha en beredskap for barnefamilier når foreldrene blir syke og ikke kan ivareta omsorgen for barnet over en kortere eller lengre periode.
• Husmorvikartilbudet må finnes blant kommunens hjemmebaserte tjenester, eventuelt interkommunalt samarbeid slik at plassering av barnet utenfor hjemmet kan unngås.
• Prisen på husmorvikartjenesten må være slik at alle småbarnfamilier har råd til å benytte den.
• Husmorvikartjenesten må gjøres kjent for brukerne i kommunens informasjonsmateriell.
• Det skal finnes støtteordninger utover vanlig fri ved barns sykdom, når barn blir langtidssyke.
• Tilbud om utdanning for husmorvikarer skal gjeninnføres
• Det utredes og utarbeides en ny husmorvikartjeneste.

2.14     ELDRE

Dagens godt utdannede, ressurssterke og selvstendige kvinner og menn vil utgjøre hovedtyngden av fremtidens eldre. De vil kreve bedre og mer varierte tilbud enn de vi har i dag.

I fremtiden forventes levealderen å gå opp og at stadig flere blir mer enn 90 år. Det betyr en stor utfordring, for både familier og myndigheter. Målet må være at flest mulig får anledning til å leve et normalt liv i eget hjem og nærmiljø lengst mulig. Samtidig må det sikres et nødvendig antall sykehjemsplasser, både av hensyn til den som er syk og til de pårørende.

K&F vil at

Det opprettes et statlig eldreombud som skal ivareta de eldres rettigheter og behov. Kommunene har et allsidig tilbud til eldre/pleietrengende - både i sykehjem, andre institusjoner, omsorgsboliger og som offentlig og privat hjemmebasert omsorg/familieomsorg.

• En minimumsstandard utarbeides både på boliger og tjenester innen den kommunale eldreomsorg.
• Kommunene tar initiativ og skaper interesse for at det opprettes flere boligsamvirke for eldre.
• Måltidene som eldre tilbys må være nylaget, varierte og næringsrik, ikke kjølt mat beregnet for oppvarming.
• Eldre og funksjonshemmede sikres nødvendig legebesøk i eget hjem, når syketilstanden tilsier dette.
• Egenandeler tilpasses de eldres betalingsevne.
• Eldre og funksjonshemmede har tilbud om transport, til priser som er tilpasset inntektsnivået.

2.15     PRIVAT HJEMMEBASERT OMSORGSARBEID/OMSORGSLØNN

Hvis alt omsorgsarbeid som i dag utføres ulønnet skulle få uttelling i form av lønn, ville det føre til kriser i alle offentlige budsjetter.

K&F tror at privat hjemmebasert omsorg for institusjonstrengende familiemedlemmer fortsatt vil være et viktig tillegg til offentlig hjemmebasert omsorg og institusjonsomsorg. Pass og stell i eget hjem anses av mange som den beste løsningen og den innebærer dessuten en innsparing på de offentlige budsjetter. K&F vil at omsorgslønn skal finansieres av statlige midler.

En stor del av den tunge pleien i hjemmene er helt avhengig av innsatsen til nære pårørende, og det er oftest kvinner som trer ut av lønnet arbeid for å ivareta omsorgsarbeidet. Da omsorgslønnen ble vedtatt av Stortinget, var meningen å kompensere for noe av dette inntektstapet. Det må finnes avlastning og støtteordninger under sykdom for personer som påtar seg forpliktende pleie- og passansvar for familiemedlemmer.

K&F vil at:

• Privat hjemmebasert omsorg må verdsettes med mer enn minstepensjon, spesielt når den avlaster samfunnet for institusjonsplasser.
• Staten overtar ansvaret for omsorgslønnen, og oppgraderer og forbedrer den.  Den må legges inn i trygdesystemet slik at vi får en rettferdig ordning som følger samme retningslinjer i hele landet.
• Vedtatt lov om omsorgslønn må inntil videre følges opp av kommunene, også ved prioritering i budsjettene. Det bør lages rutiner for tildeling av antall timer og avlønning, etter vanlig regulativ.
• Reglene for å søke om omsorgslønn må gjøres kjent.

2.16     FAMILIEPLEIEAVTALER

Mange eldre som mottar familiepleie som alternativ til institusjonsplass, har økonomi til å bidra med en fast sum i måneden til den i familien som tar det praktiske ansvaret. Denne pleien er som regel på døgnbasis og på ubestemt tid. Det er imidlertid ofte vanskelig for den som påtar seg arbeidet å foreslå avtaler om økonomiske ytelser innen familien.

K&F ønsker å innføre en mal for en slik frivillig avtale, som innebærer en fast månedlig godtgjørelse fra omsorgsmottaker til omsorgsgiver. Avtalen velger vi å kalle en familiepleieavtale.
Ordningen bør utvikles av helsemyndighetene og gjøres kjent, bl.a. gjennom det kommunale hjelpeapparatet. Ordningen skal ikke komme i stedet for omsorgslønn, men være et supplement. Avtaler med kommunen om avlastning og andre tjenester skal komme i tillegg.

Avtalen må kunne sies opp når den blir uaktuell, eller partene av ulike grunner ønsker det, og den kan ikke være rettslig bindende for noen av partene.

Familiepleieavtale er nå innført i Trondheim som en prøveordning.  K&F ønsker at ordningen vurderes og prøves ut i flere kommuner og siden videreutvikles.  Det forutsettes at den gjøres kjent av det offentlige helsevesenet.
 
K&F vil at

• Familieomsorg må kunne kombineres med offentlige avlastningstiltak etter behov.
• Det utprøves en ordning med familiepleieavtaler, som på frivillig basis inngås mellom omsorgsmottaker og omsorgsgiver. Omsorgsgiver kan også være andre enn familiemedlemmer.

2.17 GRAVFERDSSTØTTE                       

Reglene for gravferdsstøtte bygger utelukkende på behovsprøving, avhengig av avdødes formue. Den behovsprøvde gravferdsstøtten er pr. 1.1.2008 kr 17.952. Båretransport over 20 km blir dekket (utover egenandel på kr 1.795).

Det gis ikke støtte til gravferd for en enslig avdød som etterlater seg formue på mer enn kr. 15 000. Verdien av bolig, og forsikringer, etterlønn og pensjon osv. som utbetales etter dødsfallet teller med i formuen. år avdøde etterlater seg ektefelle eller partner/samboer som kan likestilles med ektefelle, er det summen av avdødes og gjenlevendes finansformue (bankinnskudd og omsettelige verdipapirer) som teller. Annen formue, f eks bolig holdes utenom. Finansformuen må ikke overstige kr 30.000.

K&F mener at grensen for finansformue for par er uforsvarlig lav, ikke minst fordi mange gjenlevende ektefeller/samboere er kvinnelige minstepensjonister.  Dette beløpet bør forhøyes betraktelig.

K&F vil at

• Grensen for behovsprøving vedrørende gjenlevende ektefelle/samboers finansformue heves til kr. 100.000.
• Pårørende skal automatisk gis informasjon vedrørende søknad om støtte til gravferd.
• Grensen for behovsprøving vedrørende enslig avdøds formue heves til kr. 30.000.

2.18     FOREBYGGENDE HELSETILTAK, TANNHELSE OG ALTERNATIV BEHANDLING

K&F oppfordrer myndighetene til å legge mye mer vekt på å forebygge helseproblemer i befolkningen. Mange mennesker sykemeldes og uføretrygdes på grunn av livsstilssykdommer.

Både bedrifter og enkeltmennesker må oppfordres til å se sammenhengen mellom måten vi lever på og de sykdommene og plagene vi utvikler.

Tannhelse.

God tannhelse er av avgjørende betydning for menneskers generelle helse.  Høye priser og manglende refusjonsordninger for tannpleie fører imidlertid til at mange mennesker unnlater å ta vare på egen tannhelse på en tilfredsstillende måte.  Dette er svært bekymringsfullt.  Som et viktig sykdomsforebyggende tiltak ønsker K&F at det etableres omfattende refusjonsordninger for tannpleie på samme måte som det i dag finnes for øvrig helsepleie.

Alternativ behandling.

Mange mennesker har utbytte av ulike former for alternativ behandling for sine plager og lidelser. Skolemedisin og alternativ medisin må samarbeide bedre enn i dag om det felles målet å hjelpe pasienten.

Dette må gjennomføres i praksis blant annet ved at flere typer alternativ behandling gis trygderefusjon, noe som vil oppfattes som rettferdig av de mange som søker slik behandling.

K&F vil at

• Mer informasjon om sammenhengen mellom kosthold, livsstil og helse må ut til befolkningen og bedriftene.
• Det må settes fokus på enkle forebyggende helsetiltak som f eks håndhygiene.
• Det settes økt fokus på tannpleie til barn og eldre.
• Det innføres trygderefusjon til nødvendig, kostnadskrevende tannbehandling, dette må også vurderes ved utskifting av amalgamfyllinger.
• Tannlegeutgifter skal ha samme system som for legetjenester, egenandelskort med makspris pr år.
• Satsene til tannregulering heves.
• Alternativ medisin integreres gradvis i det offentlige helsevesenet.
• Alternativ medisin/behandling kan påføres egenandelskjema på lik linje med allmennmedisin/behandling.

KAP. 3.  MILJØ- OG FORBRUKER-POLITIKK

3.1.      INNLEDNING

Generelt forbrukervern

Spekulativ reklamepåvirkning og stort kjøpepress krever våkne forbrukere og forbrukerorganisasjoner som kan stille krav til varer og tjenester som tilbys.

Kvalitet, pris og tilgjengelighet varierer fra kommune til kommune, også når det gjelder offentlige tjenester. Dette slår uheldig og urettferdig ut for forbrukeren, og servicefunksjonen i kommunal og statlig sektor må rustes kraftig opp.

K&Fs forbrukerpolitikk

Som en selvstendig forbrukerorganisasjon og gjennom organisasjonens medlemskap i Forbrukerrådet vil K&F fortsette å engasjere seg i forbrukerspørsmål.

Vårt krav er at den enkelte forbruker og familie skal kunne føle trygghet i tråd med følgende internasjonale prinsipper for forbrukerrettigheter:

-     rett til sikkerhet                      -   rett til å velge

-     rett til en rimelig pris               -   rett til å bli informert

-     rett til å bli hørt                      -   rett til kvalitet

-    etisk handel

3.2       ØKONOMI

Forbruker- og familieøkonomi

Alle i familien må ha kunnskap om hvordan en familieøkonomi fungerer og hvilke avtaler og forpliktelser familien har, også barna etter hvert som de blir eldre. Det er først og fremst de voksne som har ansvaret for familiens økonomi.

Blant annet gjennom medlemskapet i Forbrukerrådet er K&F med på å påse at finansinstitusjoner og varehandel utformer innholdet i kontrakter, avtaler og kundeinformasjon slik at kunden ikke blir lurt.

K&F vil at

• Barn og unge skal ha god opplæring i forbruker- og familieøkonomi.

3.3       MATVARESIKKERHET

Forbrukere over hele landet må ha god tilgang til et variert utvalg av matvarer, med færrest mulig tilsettingsstoffer, og uten rester av veksthormoner, antibiotika, sprøytemidler og farlige smittestoffer.

Produsenter og myndigheter har ansvar for at det ikke selges helsefarlig mat i butikkene. 

K&F oppfordrer forbrukerne til å opptre bevisst, etterspørre ønskede matvarer, og si klart nei til uønskede varer. Som forbrukere har vi makt.

Ingen vet i dag sikkert hva slags virkning genmodifiserte matvarer vil ha på mennesket. I  Norge er det i dag forbud mot all genmodifisert mat. Som forbrukerorganisasjon vil K&F følge utviklingen nøye.

K&F vil at

• Det skal være god kontroll av matvarer i dagligvareforretninger.
• Emballerte varer skal merkes med opprinnelsesland for råstoff og produksjonsted.
• Kortreist mat må gjøres tilgjengelig i butikkene.

3.4       ØKOLOGISK MAT

Regjeringen går inn for at 15 % av landbruksproduksjonen skal være økologisk innen 2015. En slik omlegging er avhengig av etterspørselen etter økologisk mat.

Forbrukerne ønsker og etterspør økologiske matvarer, men har problemer med å få tak i dem. De fleste butikkjeder har et meget snevert utvalg

En god del av den økologiske maten som produseres selges som konvensjonelt dyrket mat på grunn av svikt i omsetningsleddet. Økologisk landbruk skåner både husdyr og natur, og gir oss mulighet til å velge sunnere matvarer.

K&F vil at

• Økologiske matvarer tilbys til akseptable priser i hele landet.
• Distribusjon av økologiske matvarer må sikres i omsetningsleddene for å hindre at varene selges som konvensjonelt dyrket mat.
• Økologisk mat må bli et tilbud i barnehager, skoler og institusjoner, og i kantiner på arbeidsplassene.

3.5       ERNÆRINGSSPØRSMÅL I HJEM OG SKOLE

Det er først og fremst foreldrenes ansvar at barn og ungdom har et sunt kosthold, men skolen er også en viktig påvirkningsfaktor.

Å dele et måltid styrker det sosiale og kulturelle fellesskap.

Det stadig økende presset på familiens tid, samt trender i samfunnet, har ført til at felles måltider ikke lenger er en selvfølge. Dermed utvikles lett dårlige kostvaner hos både voksne, barn og ungdom. Gjennom å bruke ferdigmat og halvfabrikata, mister vi en viktig kunnskap om matens tilberedning og kunnskap om råstoffene. Skolen har en viktig oppgave å gi barna kunnskaper om mat og måltid for å fremme gode matvaner.

K&F vil at

• Foreldre oppfordres til å planlegge og tilberede måltider sammen med barna, for å videreføre kunnskap om mat og mattradisjoner.
• Lærerhøyskolene må ha eget utdanningstilbud innen faget mat og helse. Mat og helsefaget bør inneholde kostlære, matlaging, hygiene og kunnskap om samliv.
• Samarbeidet hjem/skole har kostholdsvaner som et viktig tema.
• Matpakketradisjonen videreføres for alle aldersgrupper, spesielt der det ikke er mulig å få et annet sunt tilbud (skolemåltidet)
• Skoler skal ha tilbud om frukt, grønnsaker og annen sunn mat, og elevene må få nok tid og ro under matpausen.
• Skolemåltid, kaldt eller varmt, tas opp som tema i samfunnsdebatten.
• Mat og helsefaget i skolen må styrkes.

3.6       BARN OG MASSEMEDIER

Barn og unge utsettes for stadig sterkere voldsinnslag gjennom TV, video, blader og Internett. Dette kan ha en uheldig smitteeffekt, og er skadelig for mange.

Foreldrene har selvsagt ansvar for hvilke medievaner barn utvikler, men kan ikke til enhver tid være kontrollører. Dette ansvaret må også hvile på produsenter og TV-selskaper. Riktig nok har TV- selskapene forpliktet seg å ikke sende programmer før kl 21.00, som kan være fysisk, psykisk og moralsk skadelig for mindreårige.(Vannskilleprinsippet)

Mobiltelefonen har blitt et hjelpemiddel for kommunikasjonen mellom foreldre og barn / unge.  Dessverre blir den også misbrukt til mobbing og trusler, gjengsamling og vold. Det samme skjer via internett.

K&F vil at    

• Volden i billedmediene generelt reduseres.
• ”Vannskilleprinsippet” i TV videreføres og respekteres - bør utvides til også å gjelde radio.
• Det innføres tydelig merking av aldersgrense på programoversikter, filmer, dataspill og video.
• Foreldre, skolen og teleselskapene og leverandører av internettjenester bør gå sammen i holdningskampanjer for å motvirke uheldig bruk av mobiltelefonen og internett.
• Butikkene og kjedene viser ansvar ved innkjøp og salg av dataspill.

3.7       SALG OG REKLAME RETTET MOT BARN OG UNGE

Ulike produsenter av varer og tjenester bruker stadig sterkere metoder og virkemidler for å nå de unge forbrukerne. Klær til barn blir voksenfokusert og modellene som brukes er unge damer, som ikke sjelden bruker seksuelle midler for å presentere produktene. Barn og unge lever ofte under sterkt mote- og utstyrspress fra egne aldersgrupper. Dette medvirker til å forkorte barndommen til den oppvoksende generasjon.

K&F er bekymret for den pågående og sexfikserte markedsføringen av produkter rettet mot barn og ungdom. Den sexpregete fremstillingen av småjenter er også urovekkende.

K&F vil at

• Hensynsløs og sexfiksert markedsføring rettet mot barn og ungdom må bekjempes.
• Mote- og merkevarepresset blant barn og unge må reduseres.

3.8       FEILAKTIG FRAMSTILLING AV KVINNER I REKLAME / MASSEMEDIER

Vi ser at kvinner gang på gang utnyttes som objekter i blader, andre medier og i reklame. Reklamebransjens framstilling av idealkvinner har en usunn virkning på unge jenter og kvinner. Problemene med spiseforstyrrelser øker, og kan i verste fall ødelegge både liv og helse for mange unge.  Tilgangen på grov porno har endret karakter etter at Internett ble tilgjengelig.

Som kvinner har vi et ansvar for å sette grenser for hva som er akseptabelt i forhold til vårt kjønn.

K&F vil

• Motarbeide nedsettende og negativ fremstilling av kvinner i reklame og media.

3.9       RESSURS OG MILJØ

Vi ser stadig tydeligere hvordan mennesker påvirker og endrer naturen på godt og vondt.

Det foregår en utstrakt internasjonal handel med matvarer og levende dyr, som blant annet gjør oss sårbare ved større kriser.

Også landbruket rammes med bl.a. harde krav til effektivitet, som fører til at dyrene kan bli utsatt for store plager og lidelser. Intensivt landbruk er sårbart i forhold til sykdom og smitte på husdyrhold og jordbruk. Faren for sykdommer som overføres til mennesker forsterkes.

Vi ønsker å bevare norsk landbruk og en levedyktig norsk matvareproduksjon. Gjennom Grønn Hverdag, dets grønne familier og økoteam, Nettverket for Mat og Miljø samt Debio deltar K&F i en felles dugnad for å ta bedre vare på ressursene og miljøet rundt oss.

Energibruken i Norge har steget kraftig de senere år. Strømforbruket og nivået på strømregningene må bli lavere.  K&F har bedt myndighetene vurdere å innføre et todelt prissystem på strøm, som det vi hadde inntil slutten av 70-tallet, - med en normalpris for et visst antall kilowatt og en høyere pris på forbruk over dette nivå.

Hver enkelt av oss kan bidra til en positiv utvikling gjennom vår holdning til forbruk, gjenbruk og forurensning, gjennom våre valg ved kjøp av varer og ved å støtte økologisk landbruk.

K&F vil at          

• Alle motiveres til å ha et forbruk som er i samsvar med naturens tåleevne.
• Kildesortering og gode ordninger for resirkulering av avfallet bør gjennomføres i hele landet.
• Det satses på energisparing og holdningskampanjer.
• Det innføres to-prissystem på strøm til husholdningene.
• Lokallagene følger opp/søker samarbeid om "Lokal Agenda 21" i lokalmiljøet.
• Jernbanen og båttrafikken må brukes mer til varetransport, for å redusere tungtrafikk på veiene.

3.10     BEREDSKAP     

K&F mener at ”beredskap er omsorg i praksis”. 

Beredskap er å være forberedt i dag på det som kan skje i morgen. Det er viktig å oppfordre alle til å være forberedt på naturkatastrofer, ulykker eller andre uventede hendelser. Ingen vet når en kan stå midt i en situasjon som krever innsats og kunnskaper.

Alle har ansvar, både menn og kvinner, for våre nærmeste og nærmiljøet. Dermed er vi et viktig ledd i landets totalforsvar og sivile beredskap.

K&F er tilsluttet Kvinners Frivillige Beredskap (KFB).

K&F vil

• Sammen med KFB være aktive overfor kommunene og etterspørre kriseplaner for alle landets kommuner.
• Samarbeide med andre organisasjoner på kommunalt nivå om korrekt informasjon vedrørende beredskap.
• At flest mulig tar kurs i førstehjelp/livredning, og får opplæring i mental førstehjelp i kritiske situasjoner.
• Påpeke betydningen av beredskap i hjemmene og oppfordre alle til å ha et nødvendig lager av mat og drikke i tilfelle krisesituasjoner.

3.11     NÆRMILJØET SOM ARENA FOR VEKST OG UTVIKLING

Utformingen av nærmiljøet er avhengig av dem som bor og lever der, og det er viktig at kommuneplanleggerne tar i bruk kunnskap om sammenhengen mellom utvikling av gode sosiale miljøer og god arealplanlegging.

Svært mange boligområder er i dag nesten lagt øde på dagtid, fordi barn er i barnehage, skole og SFO og foreldrene på jobb. Når kveldene kommer med familiesamvær og aktiviteter, blir tiden til kontakt med naboer, deres barn og eldre mennesker liten. Resultatet kan bli mangel på fellesskap og samhørighet.

K&F’s lokallag har vært, og er fortsatt, et samlingssted mest for kvinner, som vil arbeide med saker og tiltak som styrker nærmiljøet. Lagene har et variert og godt tilbud av møter og kurs. Mange lag driver barnehager og barneparker, og har aktiviteter organisert under ”Håndverkstedet for barn og unge”. Drift av slik virksomhet gir kompetanse!

K&F vil

• Være med på å skape sosiale nettverk, med fritidstilbud og kurs for barn og voksne.
• Være pådriver for at våre kvinne- og familiepolitiske saker ivaretas på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.
• Opprettholde tilbudet om K&Fs barnehager, barneparker og håndverksteder for barn og unge.
•  Skape forståelse for at nærmiljøene forringes uten engasjerte voksne med tid og overskudd i et vidt spekter av frivillige organisasjoner.
• Arbeide for innføring av et generelt kompetansebevis, med betydning ved tilsetting/lønnsplassering i lønnet arbeid og ved opptak til studier.

KAP. 4.  INTERNASJONALT SAMARBEID

4.         INNLEDNING

K&F arbeider for å bedre kvinners levevilkår verden over. Dette innbefatter informasjonsarbeid samt prosjektarbeid i den 3. verden og organisasjonsbygging i Øst- og Sentral-Europa.

K&F har siden organisasjonen ble etablert vært opptatt av kvinnesamarbeid på tvers av landegrenser. Allerede i 1919 tok K&F initiativet til etableringen av Nordens Kvinneforbund.(tidligere Nordens Husmorforbund). K&Fs første forbundsleder Marie Michelet skal ha mye av æren for at organisasjonen vår ble internasjonal på et tidlig tidspunkt. I 1933 var hun også med å etablere The Associated Country Women of the World (ACWW) sammen med kvinner fra 12 andre land.

ACWW har nå tilslutning fra 365 organisasjoner i over 70 land. Antall medlemmer er ca.10 millioner. ACWW arrangerer verdenskongresser hvert 3 år samt områdekonferanser innen hver treårsperiode.

Bak K&Fs internasjonale engasjementet ligger en solidarisk holdning til de av verdens kvinner som sliter med fattigdom, sykdom og miljøproblemer, og som har begrensede muligheter til å få snudd utviklingen uten assistanse.

4.2       INTERNASJONALT UTVALG

K&Fs internasjonale utvalg ble etablert i 1974 for å ta seg av den stadig økende interessen for informasjon om ulandsproblemer og internasjonale kvinnespørsmål i organisasjonen. Med økt informasjon kom også raskt ønsket om handling. I 1975 kom de første hjelpeprosjekter i gang.

K&Fs internasjonale utvalg har følgende hovedoppgaver:

• Bistå ledelsen og sentralstyret i internasjonale spørsmål.
• Søke midler til prosjekt- og informasjonsarbeid.
• Lede K&F’s prosjektarbeid (Se avsnitt 4.3).
• Informere internt og eksternt om internasjonale forhold for  å skape engasjement for arbeidet, og fremme saker til FN via Nordens Kvinneforbund og/eller ACWW.
• Utarbeide uttalelser til relevante stortingsmeldinger, FN-rapporter m.m.

4.3       K&Fs PROSJEKTARBEID

Internasjonalt utvalg får mange prosjektsøknader årlig. Utvalget vurderer prosjektene ut fra FOKUS’ og NORAD’S strategidokumenter samt K&Fs retningslinjer for bistand.

Stortinget gir gjennom NORAD midler til informasjonsarbeid samt prosjektstøtte til ikke-statlige bistandsorganisasjoner/Non Governmental Organizations (NGO). K&F har i årenes løp mottatt store beløp til direkte prosjekt- og informasjonsarbeidet.. FOKUS (forum for kvinner og utviklingsspørsmål) mottar nå alle søknader og sender anbefalte søknader til NORAD.

4.4       ORGANISASJONSBYGGING

Landsmøtet i 1993 vedtok ”samarbeid med kvinner i Øst-Europa” som et av organisasjonens satsingsområder. I kjølvannet av vedtaket ble kurset ”Building and Running an Organization” utarbeidet.   Disse kursene har vært gjennomført i flere land, og finansieres av det offentlige. Det har siden den gang vært holdt kurs for Romania, Etsland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, i Murmansk, Bosnia-Hercegovina, Bulgaria og Albania. Det har i gjennomsnitt deltatt 20 kvinner på hvert kurs. I flere av disse landene er det etter kursene dannet landsdekkende kvinneorganisasjoner.

Vårt mål med kursene har fra første dag vært:

• Informasjon
• Styrke kvinnegrupper/organisasjoner i hvert enkelt land
• Oppbygging og drift av en organisasjon

4.5       INTERNASJONALE ORGANISASJONER / SAMARBEIDSPARTNERE

Gjennom vårt medlemskap i Nordens Kvinneforbund (NKF), stiftet i 1919, og Associated Country Women of the World (ACWW), stiftet i 1933, påvirker K&F diskusjonene om kvinne- og familiepolitiske spørsmål på nordisk plan og på verdensbasis.

Nordens Kvinneforbund består av søsterorganisasjoner i Danmark, Sverige, Finland, Island og Norge. Hovedsatsingsområdene er spesielt forbrukerspørsmål, kvinne- og familiespørsmål, verdien av frivillig arbeid og nordisk fellesskap.

ACWW er den største internasjonale kvinneorganisasjonen. som organiserer kvinner i både byer og på landsbygda, og spesielt kvinner som har hovedarbeidsplassen i hjemmet.

Pennies for friendship (vennskapsmynten) går til ACWW sine ulike prosjekt. En del av medlesmkontingenten medlemmene i K&F betaler overføres som tilskudd til ACWWs Pennies for friendship hvert år.

ACWW har  representanter som på vegne av organisasjonen følger med i FNs arbeid og avgir rapporter til ACWW om viktige saker og vedtak. Disse representantene bringer videre saker og vedtak fra ACWW til aktuelle FN-instanser.

ACWW har som sine satsingsområder å

• Heve levestandarden for kvinner og deres familier over hele verden. Kjempe for en mer rettferdig fordeling mellom fattige og rike.
• Arbeide aktivt innen emnene ernæring, jordbruk, alfabetisering, miljø, boligspørsmål, jobbetablering og vannprosjekter.
• Støtte grunnopplæring og utviklingsprosjekter som lokalbefolkningen tar initiativ til, for å bekjempe sult og sykdom.
• Tilby lederopplæring til kvinner i utviklingsland, gjennom kurser, seminarer og stipend.
• Oppmuntre kvinner til å ta medansvar i utviklingen av egne samfunn.
• Representere medlemmene og fremme deres syn innen FN-systemet, der ACWW har konsultativ status.
• Spre informasjon til medlemmene om FN systemet og de ulike organisasjonene som er tilknyttet.
• Arrangere verdenskonferanser hvert 3. år, med deltakelse av medlemsorganisasjonene og individuelle medlemmer.  
• Arrangere områdekonferanser, utveksle informasjon og fremme vennskap på tvers av kulturer via kontakt ”kvinne til kvinne”, samt utgi bladet THE COUNTRY-WOMEN.

4.6       INTERNASJONALT ARBEID PÅ LOKAL- PLAN  

Mange lokallag har vært og er engasjert i ulands- /internasjonalt arbeid på ulike måter. Mange lag støtter K&F’s  internasjonale prosjekter med store beløp. I tillegg støtter lagene en rekke ulike hjelpeprosjekter verden over.

Under de årlige TV-innsamlingene bidrar våre medlemmer i stor grad som bøssebærere.

K&F vil:

• Gjennom ulike tiltak i lokallagene bidra til økt forståelse mellom norsk kultur og fremmede kulturer.
• Oppfordre lokallagene til å invitere kvinner med utenlandsk opprinnelse til sine arrangementer, og til å etablere kontakt med lag/grupper i andre land.
• Innvandrermiljøene må få informasjon om medisinske og strafferettslige konsekvenser ved kjønnslemlestelse/omskjæring av småjenter og unge kvinner.
• Det må arbeides med å hindre at norske kvinner, og menn, av utenlandsk opprinnelse presses/tvinges til ekteskap. Norske myndigheter må sørge for at det finnes mulighet for beskyttelse, og tilbud om juridisk bistand for personer som kommer opp i slike tvangssituasjoner.