K&F / / Nyheter / Høringssvar og resolusjoner / Arkiv 2010-2011 / Kvalitet i barnehagen, stortingsmelding 41 (2008-2009)

Kvalitet i barnehagen, stortingsmelding 41 (2008-2009)

2010-01-15 00:00:00.000

Familie- og kulturkomiteen har høring i saken 19.1.

K&F deltar i høringen.  Her er vårt høringsnotat datert 12.01.2010:

 
Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009) KVALITET I BARNEHAGEN

Norges Kvinne- og familieforbund (K&F) arbeider for familiens framtid, og barna er grunnlaget for framtiden vår.  Forbundet var blant de første som startet barnehager, og lagene driver fortsatt barnehager over hele landet. K&F har derfor med interesse lest meldingen. 

Barnehage er et gode , men ikke et ubetinget gode for alle barn uansett alder og ikke uansett lengden på barnas ”arbeidsdag”.

Stortingsmeldingen fremhever behovet for øket kvalitet i barnehagen.  Men hva legges i ordet kvalitet? Meldingen inneholder mange ord, gode ønsker og planer, men kvalitetsbegrepet oppfattes nærmest som en from tanke om at alt skal bli bedre , foreldre og ansatte med hjelp av ytterligere formalisering av aktivitetene i barnehagen. Det er nå langt flere små barn i barnehagen enn før.  Spesielt med tanke på dem er det viktig å analysere hva kvalitet innebærer.

Barnehagen ble 01.01.06 flyttet til Kunnskapsdepartementet, og ses av regjeringen som en første frivillig del av opplæringen.  Flere utdanningspolitiske dokumenter viser at barnehagens rolle er i endring, noe vi også ser spor av her.

Med regjeringens vektlegging av helhet og sammenheng i opplæringsløpet, blir denne meldingen sett i sammenheng med øvrige viktige utdanningspolitiske dokumenter, St.meld. nr. 31 (2007-2008) ”Kvalitet i skolen”, St.meld. nr. 23 (2007-2008) ” Språk bygger broer” og ikke minst St.meld. nr. 16 (2006-2007): ”… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring.”, Kompetanseplan ehagen, og veilederen "Fra eldst til yngst" som har som mål å styrke sammenhengen mellom barnehage og skole og skape en god overgang når de begynner på skolen.  Disse dokumentene synes å peke i retning av at barnehagen skal styrkes og i stigende grad spille rollen som en skoleforberedende institusjon.  Andre initiativ og offentlige utredninger støtter dette inntrykket, NOU 2009: 18 ”Rett til læring” og NOU 2009: 10 ”Fordelingsutvalget”, især vedlegg 2.2. ”Tidlig læring og sosial mobilitet: Norske barns muligheter til å lykkes som voksne.”

1.            K&F registrerer at aktuell politikk forutsetter at ”utdanningsløpet går fra barnehage til skole”, men er uenig i denne vektleggingen.  Barnet lærer fra det er født.  Det lærer hele livet i uformelle og formelle situasjoner, gjennom kroppslig erfaring før det får språk, så vel som i tilrettelagte læringssituasjoner.  Utdanning oppfattes av de fleste som formalisert læring med ferdighetsmål og registrering av måloppnåelse.  Dette ønsker vi ikke for våre barnehagebarn.  

I den nye formålsparagrafen ehagene, som ennå ikke har trådt i kraft, står det bl.a. ”barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning …. ”.  Den norske barnehagen har fokusert på at barn skal leke, og lære gjennom lek, noe som blir framhevet som svært viktig også av utenlandske forskere/politikere, jfr. OECDs rapporter Starting Strong og Starting Strong II. 

Lek har sin egen verdi , og gir i tillegg grunnlag for læring og utforskning når det blir lagt til rette for det, bl.a. gjennom ved å oppfordre til og følge opp nysgjerrighet og selvstendighet.  Foreldre ønsker at barn skal få være barn, ikke små elever.  Med tidlig skolestart trenger barn årene fram til da for å utvikle grunnleggende ferdigheter, uten måling av deres status når det gjelder kunnskapsnivå.   Gjeldende rammeplan tar også, heldigvis, og helt i tråd med våre ønsker, avstand fra generell dokumentasjon av det enkelte barn.

Departementet ønsker imidlertid nå å utarbeide bestemmelser om ”dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn ...” og en veileder om ”kartlegging, dokumentasjon og vurdering” (kap. 9.11.).   K&F oppfatter dette som betenkelig fra en etisk synsvinkel. Det er også uttrykk for en vilje til formalisering av læringen. Viktige spørsmål i denne sammenhengen er hvordan slik kartlegging og dokumentasjon skal utføres, av hvem og hvordan, av hvem og i hvilken hensikt dette skal brukes videre. Det er K&Fs mening at en omfattende kartlegging av alle barn vil være så tidkrevende at det rokker ved hele grunnprinsippet om læring gjennom omsorg, lek, hverdagssituasjoner og formelle læringsaktiviteter.

K&F vil imidlertid presisere at observasjon av barna er viktig for å kunne gi et godt tilbud til hvert enkelt barn, og at observasjon og kartlegging av enkeltbarn med spesielle behov er viktig for å kunne gi disse barna et godt tilrettelagt pedagogisk tilbud. Vi ser observasjon og kartlegging som to helt ulike og ikke like ønskverdige aktiviteter i forhold til de fleste barna. 

Stortingsmeldingen bygger en del av sine konklusjoner på Fordelingsutvalgets utredning (NOU 9:2009), som bl.a. hevder at ”barn har stort læringsmessig utbytte” av å gå i barnehage fra 0-3 år.  K&F påpeker i sin høringsuttalelse til Fordelingsutvalget at dette ikke er entydig dokumentert, og at det også finnes forskning som peker på at barnehage før toårsalderen kan gi sosiale problemer senere i livet.  Utvalget hevder videre at ”mer læring i førskolealder er viktig for bl.a. utdanning og yrkesdeltagelse senere i livet”.  K&F stiller seg også kritisk til denne påstanden, som i sammenhengen må tolkes som formell læring. Dessuten ønsker vi at barnehagen og barns liv der, ikke først og fremst skal ses i et økonomisk investeringsperspektiv, men som et verdifullt sted as liv, her og nå.

  1. K&F støtter forslaget om å styrke utdanning og kompetanse til de som jobber i barnehagen. Dersom det skal bli endret sammensetning av personalet, betyr det økte lønnsutgifter, og det må være en forutsetning at tilskuddene økes i takt med opptrapping av kompetanse i barnehagene.

Det er klart at barnehagene skal ha god kvalitet, i personale, leker, bygg og uteareal.  Kvaliteten i barnehagen er først og fremst avhengig av menneskene som er der, de ansatte, deres standard og kvalifikasjoner, ikke primært av ytre ting.  Forholdstallet mellom pedagoger og barn er svakere i vårt land enn land vi kan sammenlikne oss med (Sverige og Danmark).  Det er ønskelig å ha andre ansatte i barnehagene i tillegg til pedagoger.  Å endre tittel gir ikke bedre kvalitet. 

Mye av arbeidet, spesielt i småbarnsavdelinger, trenger ”hender” med erfaring med barn, ikke nødvendigvis pedagoger. Omsorg gis av alt personale, også av ufaglærte eller ansatte med annen utdannings- eller yrkesbakgrunn.  Barnehageloven tallfester ikke antall assistenter pr. barnegruppe, bare pedagoger.  Hadde det vært økonomisk mulig å øke tallet på ansatte, vil en kunne unngå tilfeldig vikarbruk, og gi både barn og voksne en mer stabil og trygg dag.

Det er viktig at det lages tilbud til alle kategorier ansatte om fleksibel utdanning/videreutdanning, gjerne desentralisert, slik at det kan kombineres med arbeid og familiesituasjon.  Det er også viktig at alle barnehager får ta del i de kursopplegg fylkesmenn og kommuner gjennomfører.                

  1. K&F ser at det kan være behov for visse endringer i rammeplanen, som følge av endringer av barnehagelovens formålsparagraf.  Imidlertid mener vi at det ikke er nødvendig med store endringer.

Det tar tid å innarbeide rammeplanen fra 2006 skikkelig, noe evalueringsrapporten ”Alle teller mer”, viser Rammeplanen ehager er relativt ny, vedtatt i 2006, og retningslinjer og veiledninger er utarbeidet i årene etterpå.  Barnehagene har lagt mye arbeid ned i å utvikle egne planer for gjennomføring av lek og læring innen alle rammeplanens fagområder.   Vi vil i denne sammenheng også vise til ”Tidsbrukutvalget” som bl.a. tar opp reformtretthet i skolen i sin rapport av desember 2009. Nettopp fordi barnehagesektoren har gjennomgått store endringer de siste årene, og med tanke på at personalet står oppe i et krevende endringsarbeid mht. organisering og pedagogiske utfordringer, anbefales ikke større revisjoner enn det helt nødvendige.  

 Når det gjelder fagområdene blir de i rammeplanen og Stortingsmeldingen presentert som enkeltstående fagområder.  K&F mener at barnehagen har tradisjon for å se fagområdene tett sammen og det bør derfor arbeides med disse i sammenheng.  Spesielt gjelder dette ”Barnehagen som språkarena”, som må ses som grunnleggende for og i alle fagområder.  Språkutviklingen er vesentlig for all videre vekst og utvikling a.

  1. K&F støtter prinsippet om at barnehagen må forberede barna for skolen, og ikke minst at dette må gjøres i nært samarbeid med hjemmet. 

De fleste barnehagene organiserer en form for skoletrening, og barna har mye kunnskap og ferdigheter med seg til første klasse.  Skolen trenger informasjon om dette, men at hvert barn skal utstyres med ”følgebrev” om interesser, lek, læring og utvikling vil medføre en konstant kartlegging som en ikke ønsker, se pkt. 2. Barnehagene overfører alt i dag observasjonsskjema til skolen (med fullmakt fra foreldre).  Foreløpig er dette pålagt kommunale barnehager, mens det er frivillig for private. 

K&F vil påpeke at det - as skyld - også må være skolens ansvar å orientere seg om barnehagens pedagogikk og innhold, ikke bare barnehagen som må strekke seg mot skolen. Med stadig flere elever med barnehagebakgrunn, må skolen basere seg på den kunnskap og de ferdigheter barna har med seg og den holdning de er møtt med i barnehagen, slik at overgangen blir best mulig.   At småbarn eventuelt kjeder seg på småbarnstrinnet, er en tapssituasjon både et og skolen, som lett vil forplante seg videre oppover i skoletiden.

  1. Til avslutning vil vi nevne at vi savner et punkt i meldingen som gjelder kvalitet sett i forhold til barnas lange ”arbeidsdager”, som kan bli opptil 10 timer daglig. K&F mener at det bør fastsettes en maksimal oppholdstid i barnehagen.   

Det har i senere tid kommet fram at støynivået i barnehager er uforholdsmessig høyt, og at det går ut over de ansattes arbeidsmiljø.  I likhet med voksne trenger også barn ro og hvile og mulighet til konsentrasjon. 

 De minste barna er ofte lengst i barnehagen, lenger enn vanlig arbeidstid for voksne arbeidstakere, 37,5 t.  Vi har ikke funnet henvisning til utredninger om hva dette kan bety både i her og nå situasjonen og på sikt for små barn. 

Med vennlig hilsen
Norges Kvinne- og familieforbund


Grete Nordbæk                                                                       
Eldbjørg Gunnarson
fung.forbundsleder /s/                                                                nestleder